IS1016 Sjømakt og sikkerhetsstudier

Emnekode: 
IS1016
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier - Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring
Credits: 
18
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2017 Høst
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2017 Høst
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Om emnet: 

Sjøkrigsskolen skal utvikle og gjennomføre en helhetlig sjømilitær profesjonsutdanning for å gjøre offiseren skikket og kompetent til å anvende, vedlikeholde og videreutvikle Forsvarets maritime kapasiteter. Sjøkrigsskolen skal derfor ha sitt hovedfokus på kompetanseutvikling for maritime operasjoner i fred, krise og krig – i nasjonal og internasjonal sammenheng. SKSK må utdanne personell med kompetanse til å løse ulike typer oppgaver, i ulike operasjonsområder, alene eller som del av en internasjonal styrke. Emnet Sjømakt og sikkerhetsstudier er et profesjonsspesifikt kjernefag som skal gi offiseren forståelse for bruk av sjømakt som et sikkerhetspolitisk virkemiddel, nasjonalt og internasjonalt, i fred, krise og krig.

Læringsutbytte: 

Kunnskaper

Etter endt sjøkrigsskoleutdanning har offiseren:

  • Kunnskap om militær tenkning, sentrale sjømaktsbegreper, relevant militærteori og doktrine.
  • Kunnskap om sjømilitær historie, utvikling og tradisjon. Herunder forståelse for og innsikt i den historiske utviklingen av sjømakt og vurdere denne opp mot teknologiske, økonomiske, geopolitiske, ideologiske og sosiale endringer.
  • Grunnleggende kunnskaper om ulike typer maritime operasjoner og militærmaktens muligheter og begrensninger.
  • Generelle kunnskaper internasjonal politikk og norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
  • Kunnskap om Forsvarets organisasjon og aktuelle oppgaver.
  • Kjennskap til sentral forskning innenfor fagområdene.

Ferdigheter

Den sjøkrigsskoleutdannede offiser kan:

  • Analysere, problematisere og sammenfatte større mengder faglitteratur innenfor fagfeltet for å gi en helhetlig og balansert fremstilling av hovedinnholdet, så vel muntlig som skriftlig.
  • Anvende kunnskaper om militærmakt, sikkerhetspolitikk og internasjonal politikk til å analysere, karakterisere, beskrive og forstå væpnede konflikter og maritime militære operasjoner.
  • Analysere og forklare årsakene til et sett med internasjonale konflikter. Herunder skille mellom ulike analysenivåer som system, stat og individ.
  • Fremskaffe, velge ut og analysere informasjon på et relevant metodisk grunnlag.

Generell kompetanse

Den sjøkrigsskoleutdannede offiser:

  • Har generell kompetanse om hvordan militærmakt generelt og sjømakt spesielt anvendes innenfor en sikkerhetspolitisk ramme.
  • Har forståelse for de utfordringene væpnet konflikt stiller offiseren ovenfor og som skiller offisersyrket fra andre profesjoner.
  • Kan delta aktivt i faglige diskusjoner, evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til ny kunnskap.
Praktisk organisering og arbeidsformer: 

Det skal legges vekt på å bruke eksempler fra andre emner og fra tjenesten som illustrasjon av emnet, jf. Sjøforsvarets utdanningsprogrammer GOU punkt 2.13. Dette skal være uttrykt i alle emnebeskrivelser.

Arbeidsmåter skal involvere og aktivisere studenten.

Organisering

  1. Militær tenkning, teori og terminologi (Vekting: 3 uker)
  2. Sjømakt i kontekst: Krig, konflikt og samarbeid i internasjonal politikk (Vekting: 10 uker)
  3. Norsk utenriks og sikkerhetspolitikk (Vekting: 4 uker)
  4. Sjømilitær historie (norsk og internasjonal) (vekting: 8 uker)
  5. Havrett og suverenitetshevdelse (vekting: 1 uke)

Dette delemnet vil normalt bli gjennomført som en egen modul i semester II (Øvelse Nordstjernen). Innledningsvis skal det gis en teoretisk innføring i emnet havrett, der det også skal fokuseres på norske forhold, nordområdene og forholdet til Russland. Kadettene skal ha kunnskaper om Kystvaktloven, Kystvaktens organisasjon, oppgaver og operasjonsmønster. Som en del av modulen kan det gjennomføres dilemmaspill med relevante scenarier for norsk nordområde politikk.

6. Forsvarskunnskap (vekting: 12-18 timer)

I emneområdet forsvarskunnskap skal det gjennomføres en foredragsserie der representanter fra de ulike forsvarsgrenene, Forsvarets øverste ledelse og andre institusjoner inviteres for å belyse temaer som: Landmakt, Luftmakt, Maritime operasjoner, Sjøforsvarets organisasjon og strukturelementer, sivilt-militært samarbeid, De hemmelige tjenestene, NATO og aktuell utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Koordinering

Sjømakt og sikkerhetsstudier skal koordineres faglig med undervisningen i Vitenskapsteori og Metode, Engelsk, Sjømilitært Lederskap, Operasjonell rett og den generelle øvingsaktiviteten ved skolen, herunder, det årlige høsttoktet med Statsraad Lehmkuhl. Her er det ønskelig at toktet går til destinasjoner som gir et sjømilitært faglig utbytte. Faget skal også danne grunnlag for faget Operasjoner og Taktikk for operativ bransje og faget Strategi og logistikkhistorie for logistikkbransjen, samt emnet Interkulturell forståelse for operativ jegerlinje.

Arbeidsmåter 

  • Gjennomgang av pensum i forelesninger og faglige diskusjoner.
  • Elevfremføringer, oppgaveløsning, obligatoriske innleveringer, veiledning og selvstudium.
  • Hver kadett skal utarbeide en skriftlig semesteroppgave om et godkjent tema i løpet av skoleåret.
  • Faget stiller store krav til at den enkelte kadetts egen innsats mht. lesning og selvstendig arbeid med stoffet.
  • Skriftlig arbeid i faget skal bygge på prinsippene i ”Retningslinjer for oppgaveskriving GOU 1”.
  • Prøver og eksamener.

 

Pensum: 

(Oppgitt litteratur er ment som et forslag. Pensum justeres av faglærer ved behov.)

Delemne 1 – Militær tenkning, teori og terminologi (Vekting/ressurs: 3 uker)

• Kort innføring i militær historie og tenkning. Litteratur: Baylis, Wirtz, Cohen, Gray (2010). Strategy in the Contemporary World. (3. utg.), Oxford, kapittel 2 og 3.

• Fra kald krig til kamp mot terror. Militærteori, militærmakt og nye sikkerhetsutfordringer etter den kalde krigen. Militærmaktens muligheter og begrensninger. Litteratur: Baylis, John og Smith, Steve (2008). The Globalisation of World Politics. An Introduction to International Relations, Oxford: Oxford University Press, kapittel 4.

• Sjømilitær teori og begreper. Litteratur: FFOD-2007; Baylis, Wirtz, Cohen, Gray (2010). Strategy in the Contemporary World. (3. utg.), Oxford, kapittel 2 og 6.

• Grunnleggende militære begreper, doktriner og terminologi. Litteratur: FFOD-2007; Baylis, Wirtz, Cohen, Gray (2010). Strategy in the Contemporary World. (3. utg.), Oxford, kapittel 3 og 6.

• Sjømakt i dag. Andre lands mariner og sjømilitære doktriner. Litteratur: Janes World Navies; Militærbalansen; Tokt.

Delemne 2 – Sjømakt i kontekst: Krig, konflikt og samarbeid i internasjonal politikk (Vekting: 10 uker)

 

• Ulike forklaringer på årsaker til krig. Litteratur: Gleditsch, ”Årsaker til krig” i Hovi og Malnes, Anarki Makt og Normer, 2007, s. 166-184.

• Analyse av konflikter: Herunder tre forklaringsnivå ved studiet av krig og konflikt: Det individuelle nivå, staten og det internasjonale system. Grunnleggende kunnskaper om internasjonal politikk, herunder statsbegrepet, nasjonalisme, suverenitet, intervensjon, aktør, mål, middel, maktbalanse, sikkerhetsdilemmaet, samt ulike teorier og skoleretninger innen fagfeltet. Litteratur: Nye Jr., Joseph S. og David A. Welch (2011). Understanding Global Conflict and Cooperation, New York: Longman, kapittel 1- 4; Østerud, Øyvind (2002), Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Universitetsforlagetkapittel 4, 16 og 24; Gunnar Fermann, ”Utenrikspolitiske målsetninger og virkemidler” i Hovi og Malnes, Anarki, Makt og Normer, 2007, s. 28-65.

• Kunnskap om internasjonale organisasjoner (FN, EU, NATO), regimer og ”det internasjonale samfunn”. Litteratur: Østerud, Øyvind (2002), Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Universitetsforlaget, kapittel 27; Baylis, John og Smith, Steve (2008). The Globalisation of World Politics. An Introduction to International Relations, Oxford: Oxford University Press (4.utg.), kapittel 18; FN, EU og Natos hjemmesider.

• Globalisering og gjensidig avhengighet. Økonomi og teknologi i internasjonal politikk. Litteratur: Nye Jr., Joseph S. og David A. Welch (2011). Understanding Global Conflict and Cooperation, New York: Longman, kapittel 7 og 8; Østerud, Øyvind (2002), Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Universitetsforlaget, kapittel 26.

• Ulike former for militær maktanvendelse i ulike typer konflikter. Mellomstatlig krig, fredsoperasjoner (PSO), humanitær intervensjon og opprørsbekjempelse. Litteratur: Understanding Global Conflict and Cooperation, New York: Longman, kapittel 6; Baylis, Wirtz, Cohen, Gray (2010). Strategy in the Contemporary World. (3. utg.), Oxford, kapittel 15.

• Sjømakt og internasjonal politikk i Midtøsten. Litteratur: Understanding Global Conflict and Cooperation, New York: Longman, kapittel 6; Alastair Finlan, The Gulf War, 1991, Osprey, 2003, s. 30-67; Craig L Symonds (2005), Decision at Sea, Oxford University press, kapittel 5 “Operation Prying Mantis”.

• Krig og konflikt i det 21. århundret, eksemplifisert med helhetlige casestudier av relevante konflikter og konfliktområder. (Eks. Midtøsten, Persiske Golf, Afrikas Horn, Georgia, Øst-Asia, Afghanistan).

Delemne 3 – Norsk utenriks og sikkerhetspolitikk (Vekting: 4 uker)

• Norsk utenriks og sikkerhetspolitikk i et historisk perspektiv. Litteratur: Riste, Olav, “Ideal og eigeninteresse: Utviklinga av den norske utenrikspolitiske

tradisjonen” i Holstmark, Pharo og Tamnes, Motstrøms. Olav Riste og norsk internasjonal historieskriving, Cappelen Akademisk forlag, 2003, s. 53-85.

• Norsk utenriks og sikkerhetspolitikk i dag. Litteratur: Lunde og Thune m.fl., Norsk Interesser. Utenrikspolitikk i en globalisert verden (2008), Cappelen Damm, kapittel II, III, IV, V, VI, VIII, IX, XI; Forsvarsdepartementet, Evne til innsats. Strategisk konsept, 2009. Gunnar Fermann, ”Utenrikspolitiske målsetninger og virkemidler” i Hovi og Malnes, Anarki, Makt og Normer, 2007, s. 28-65. Jacob Børresen og H. Chr. Helseth, ”Norsk interesser og sjømakt”, FFI Rapport 2011/00759; St. meld. nr 15 (2008-2009): Hovedlinjer i Norsk utenriks og sikkerhetspolitikk, UD, Oslo, 2009.

• Norges nære omgivelser og maritime sikkerhetsutfordringer. Litteratur: Som over; Kristian Åtland: "Russia, the Barents Sea, and the Arctic: From Cold War to Petroleum Bonanza?” Strategic Yearbook 2009, Forsvarshøgskolan, Stockholm, 2009.

Delemne 4 – Sjømilitær historie (norsk og internasjonal) (Vekting: 8 uker)

Sjømaktens utvikling fra antikken til 1991. Fokus på teknologi, taktikk, operasjoner, strategi og sjømilitær teori.

 

• Eldre sjøkrigshistorie: Sjømakt i Antikken og Middelalderen. Vikingtid og leidang. Seilskutetiden og fellesflåten. Litteratur: Kompendium i Sjøkrigshistorie I.

• Den militærteknologiske revolusjon til sjøs og utviklingen i Sjøforsvaret i perioden 1814-1905. Litteratur: Terjesen, B. m.fl. (2010), Sjøforsvaret i krig og fred, Del 1, kapittel 5.

• 1. verdenskrig, Litteratur: Potter, E. B.: Sea Power: A Naval History, Annapolis, Maryland, 1981, kapittel, 19 og 21. Nye Jr., Joseph S. og David A. Welch (2011). Understanding Global Conflict and Cooperation, New York: Longman, kapittel 3.

• 2. verdenskrig. Herunder: Weserübung, Marinen under 2. verdenskrig, Slaget om Atlanterhavet, Slaget ved Midway og krigen i Stillehavet. Litteratur: Potter, E. B.: Sea Power: A Naval History, Annapolis, Maryland, 1981, kapittel, 24, 26; Terjesen, B. m.fl. (2010), Sjøforsvaret i krig og fred, Del 2, kapittel 3. Nye Jr., Joseph S. og David A. Welch (2011). Understanding Global Conflict and Cooperation, New York: Longman, kapittel 4; Geoffrey Till:“The Battle of the Atlantic as History” i Stephen Howarth (red.) & Derek Law, The Battle of the Atlantic 1939-1945. London, 1994, s. 584-595.

• Norsk og internasjonal sjømakt under den kalde krigen. Litteratur: Terjesen, B. m.fl. (2010), Sjøforsvaret i krig og fred, Utdrag av Del 3; Potter, E. B.: Sea Power: A Naval History, Annapolis, Maryland, 1981, Utdrag av kapittel, 31-33; Nye Jr., Joseph S. og David A. Welch (2011). Understanding Global Conflict and Cooperation, New York: Longman, kapittel 5; Tamnes, Rolf (2004). Major Costal State - Small Naval Power, i Rolf Hobson og Tom Kristiansen (Eds.), Navies in Northern Waters. 1721-2000, s. 222-247.

• Falklandskrigen. Litteratur: Anderson, Duncan (2002). The Falklands War 1982, Osprey.

• Artikkelsamling om Falklandskrigen (SKSK).

Delemne 5 – Havrett, suverenitetshevdelse og krisehåndtering i Nordområdene (vekting: 1 uke)

Litteratur: Kristian Åtland: "Russia, the Barents Sea, and the Arctic: From Cold War to Petroleum Bonanza?”, Strategic Yearbook 2009, Forsvarshøgskolan, Stockholm, 2009. Tsypkin, Mikhail (2002): "Rudderless in a Storm: The Russian Navy 1992-2002", Conflict Studies Research Centre (B58), s. 1-19.

Delemne 6 – Forsvarskunnskap (vekting: 12-18 timer)

Se Fakta om Forsvaret (siste utgave); Relevante internettsider.

1.1.5.2 Litteratur

Pensum skal ikke overstige 1500 sider. Faglærer setter opp et pensum av aktuelle artikler og dokumenter og utdrag av følgende kjernelitteratur:

• Anderson, Duncan (2002). The Falklands War 1982, Osprey

• Baylis, Wirtz, Cohen, Gray (2010). Strategy in the Contemporary World. (3. utg.), Oxford.

• Baylis, John og Smith, Steve (2008). The Globalisation of World Politics. An Introduction to International Relations, Oxford: Oxford University Press.

• Børresen, J. og Helseth, H. Chr. ”Norsk interesser og sjømakt”, FFI Rapport 2011/00759.

• Fakta om Forsvaret (siste utgave).

• Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD-2007).

• Finlan, Aliastair (2003), The Gulf War. 1991, Osprey.

• Kompendium i Sjømakt (revideres årlig).

• Lunde og Thune m.fl.( 2008), Norsk Interesser. Utenrikspolitikk i en globalisert verden, Cappelen Damm.

• Malnes og Hovi (2007), Anarki Makt og Normer. Innføring i internasjonal politikk, Abstrakt forlag.

• Nye Jr., Joseph S. og David A. Welch (2011). Understanding Global Conflict and Cooperation, New York: Longman.

• Potter E. B. (1981): Sea Power: A Naval History, Annapolis, Maryland.

• St. meld. nr 15 (2008-2009): Hovedlinjer i Norsk utenriks og sikkerhetspolitikk, UD, Oslo, 2009

• Symonds, Craig L. (2005), Decision at Sea, Oxford University press.

• Riste, Olav (2003). ”Ideal og egeninteresse” i Sven Holstmark m.fl., Motstrøms, Cappelen, Oslo.

• Tamnes, Rolf (2004). Major Costal State - Small Naval Power, i Rolf Hobson og Tom Kristiansen (Eds.), Navies in Northern Waters. 1721-2000, s. 222-247

• Terjesen, B. m.fl. (2010), Sjøforsvaret i krig og fred, Fagbokforlaget.

• Tsypkin, Mikhail (2002): "Rudderless in a Storm: The Russian Navy 1992-2002", Conflict Studies Research Centre (B58), s. 1-19.

• Østerud, Øyvind (2007). Statsvitenskap-innføring i politisk analyse, Oslo: Universitetsforlaget.

Bakgrunnsmateriale om aktuelle kriser/konflikter utvelges av kadetten i samråd med faglærer. I tillegg kommer utvalgte artikler som skal dekke dagsaktuelle sikkerhetspolitiske problemstillinger.

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Semesteroppgave- -A-F30/100Not required
HjemmeeksamenIndividuell2DagerA-F20/100Not required
Skriftlig eksamenIndividuell5TimerA-F50/100Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Semesteroppgave
Gruppering:-
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:A-F
Andel:30/100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:2
Varighetstype:Dager
Karakterskala:A-F
Andel:20/100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:5
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:50/100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler: