Semestre

MILMA5511 Militærmakt i vitenskapelig og samfunnsmessig perspektiv

Emnekode: 
MILMA5511
Emnenavn på nynorsk: 
Militærmakt i vitenskapelig og samfunnsmessig perspektiv nn
Emnenavn på english: 
Militærmakt i vitenskapelig og samfunnsmessig perspektiv en
Studieprogram: 
Master i militære studier, 1,5-årig studieprogram
Credits: 
10
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2017 Høst
Eksamenssemester: 
2017 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Rolf Hobson
Om emnet: 

Militærmakt i vitenskapelig og samfunnsmessig perspektiv omfatter strategi, doktrine og teknologi, sett i en bred teoretisk, historisk og samfunnsmessig sammenheng. Dette er sentrale tema for militære ledere på strategisk og fellesoperativt nivå, og har stor betydning for all operativ aktivitet nasjonalt og internasjonalt, samt for utviklingen av nye militære doktriner og operasjonskonsepter. Militærhistorie gir anledning til å reflektere over hvordan betingelsene for bruk av militærmakt har endret seg under påvirkning fra sosiale, økonomiske og teknologiske endringer. Den kan hjelpe oss å se vår egen praksis i et videre perspektiv enn det rent fagmilitære, og det kan øke vår erfaringsberedskap. Studier av fortiden, i bredde, dybde og kontekst, kan også gjøre oss i stand til å stille mer fruktbare spørsmål til den situasjonen vi selv er i. Det fremste bidraget dette emnet har til utviklingen av rollen som militær leder, er altså å bevisstgjøre fremtidige ledere om betydning av historien, om bruk og misbruk av den.

Utviklingen innenfor militærteori og strategisk tenkning må gjennomgående ses i sammenheng med den historiske utvikling. Den konkrete doktrine- og konseptutvikling er på sin side tett knyttet til den militærteoretiske utvikling, men også til militære erfaringer i nær fortid. Det legges vekt på en kritisk analyse av det kunnskapsmessige grunnlaget for militær virksomhet, herunder dagens konsepter og doktriner på fellesoperativt nivå. Refleksjon rundt egen virksomhet står derfor sentralt. Særlig viktig er det å kunne vurdere kritisk den sammenhengen strategiske teorier eller doktriner har oppstått i, og deres relevans for anvendelsen av militærmakt i norsk og alliert sammenheng. Teorier skapes innenfor miljøer som kan være påvirket av ubevisste kulturelle forutsetninger, eller ha uuttalte institusjonelle ambisjoner. En kritisk vurdering av opphavet til en teori bidrar til en vurdering av dens relevans og anvendelighet

Læringsutbytte: 

Kunnskap

Etter gjennomgått emne skal studenten:

• ha kunnskap om de viktigste forhold som har formet vestlig militærmakt etter Napoleonskrigene, samt til de krefter som påvirker dagens utvikling.

• ha kunnskap om noen særlig innflytelsesrike militærteoretikere fra 1815 og fram til i dag.

• ha kunnskap om hvordan og på hvilke premisser sentrale land-, sjø- og luftmilitære tenkere, samt spesialoperasjoner og fellesoperative teoretikere, har påvirket utviklingen av doktriner og militær praksis.

• ha kunnskap om krigens forskjellige karaktertrekk, med total krig i den ene enden av skalaen og begrenset krig i den andre.

• ha kunnskap om betydningen av strategisk kultur og teknologi for doktrineproduksjon og anvendelse av militærmakt.

• ha kunnskap om sentrale trender innenfor norsk militær tenkning, herunder utviklingen av det fellesoperative nivå i historisk perspektiv.

Ferdigheter

Etter gjennomgått emne skal studenten:

• kunne selvstendig og kritisk analysere hvordan krigens karakter og den strategiske tenkning har gjennomgått store endringer på 1800- og 1900-tallet som følge av den samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske utvikling.

• kunne kritisk analysere de viktigste militærteoretiske retningene, og se disse i sammenheng med ideologiske faktorer, så vel som den samtidige teknologi- og doktrineutvikling.

• kunne problematisere ulike former for militær maktanvendelse som befinner seg mellom total krig i den ene enden av skalaen og begrenset krig i den andre.

• kunne selvstendig og kritisk vurdere opphav, innhold og relevans i teorier og konsepter som preger utviklingen av Forsvaret i dag.

• kunne problematisere Forsvarets doktriner, deres drivkrefter og utviklingsmåter.

Emnets struktur og inndeling

Emnet består av tre undertemaer:

• Tema 1: Militærhistorie og militær idéhistorie

• Tema 2: Tenkning og tilnærminger innenfor grener- og fellesoperasjoner.

• Tema 3: Strategidannelse og doktriner: politisk, teoretisk og miljøpåvirkning, norske planleggingsmiljøer

Praktisk organisering og arbeidsformer: 

Undervisningsformer Undervisningen består av plenumsforelesninger under de to ukelange samlingene, selvstudium, gruppearbeid og skriveøvelser. Plenumsforelesningene (P) er angitt på timeplanen. Disse gir innføringer i emnets sentrale temaer og problemstillinger. Selvstudium Selvstudium av pensum (I) står helt sentralt i gjennomføringen av emnet. Studentene/gruppene kan selv disponere den tiden som ikke er belagt med forelesninger (P), eller gruppearbeid (G). Med utgangspunkt i at tiden til selvstudium skal respekteres og brukes til studier av pensum, står studentene fritt til å bestemme sine egne læringsaktiviteter i gruppene.

Studentene skal levere inn en skriveøvelse basert på en tidligere eksamensoppgave over Its learning. I tillegg skal gruppene arbeide med en case studie under veiledning av lærere fra Fellesops.

Pensum: 

Emnet har et pensum på rundt 900 sider. Bolkene knyttet til de enkelte temaene forutsettes lest før samlingene som tar for seg disse temaene.

Tema 1: Militærhistorie og militær idéhistorie (259 sider)

Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenkning i Europa 1500-1945: samfunnsendring, statssystem, militær teori. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s. 131– 328 (195 sider)

Høiback, H. (2012). Militærteoretisk idéhistorie. I P. Ydstebø & H. Høiback (Red.), Krigens vitenskap: en innføring i militærteori. Oslo: Abstrakt forlag, kap. 3, s. 78-119 (41 sider)

Tamnes, R. (1991). The United States and the Cold War in the High North. Oslo: Ad Notam, s. 271–294 (23 sider)

Tema 2: Tenkning og tilnærminger innenfor grener- og fellesoperasjoner (324 sider)

Andersen, M., & Ødegaard, G. (Red.). (2016). Militære fellesoperasjoner: en innføring. Oslo: Abstrakt  s. 19-54 (35 s.)

Citino, R. M. (2004). Blitzkrieg to Desert Storm: the evolution of operational warfare. Lawrence, Kan.: University Press of Kansas, s. 275-290,  (totalt 15 s.) 

NATO (2011). AJP-3(B),Allied Joint Doctrine for The Conduct of Operations. Brussel: NATO Standardization Agency, s. 1-11 - 1-20 (Joint functions, totalt 10 s.)

Ydstebø, P., & Høiback, H. (2012). Krigens vitenskap: en innføring i militærteori. Oslo: Abstrakt forlag. s. 31-77, 120-338 (264 sider) 

Tema 3: Strategidannelse og doktriner: politisk, teoretisk og miljøpåvirkning, norske planleggingsmiljøer (180 sider)

Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap - nytt forsvar: norsk militærmakt 1990-2010. Oslo: Abstrakt forlaget. s.164-205 (42 sider)

Etzioni, A. (2015). COIN: A study of strategic illusion. Small Wars & Insurgencies, 26(3), 345-376. Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09592318.2014.982882?scroll=top&needAccess=true

Hobson, R. (2002). Imperialism at sea: naval strategic thought, the ideology of sea power and the Tirpitz plan, 1875-1914. Boston: Brill, s. 154-77 (23 sider)

Hobson, R. (2008). RMA og transformation: en historisk-kritisk analyse av to sentrale begreper i nyere vestlig forsvarspolitikk (Oslo files on defence and security 05/2008),  s. 5-18, 31-48 (30 s.). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/99827 

Kane, T. M., & Lonsdale, D. J. (2012). Understanding contemporary strategy. London: Routledge,  s. 67-86 og s. 239-57 (38 s. )

Kristiansen, T. (2008). Tysk trussel mot Norge?: forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940. Bergen: Fagbokforlaget, s. 294-310 (16 sider)

 

 

 

 

 

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Paper22Not requiredArbeidskrav
Studentene får to skriveøvelser i løpet av emnet. De består av to deloppgaver fra tidligere eksamener, som skal besvares av den enkelte og leveres inn over Its Learning. Studentene får individuelle tilbakemeldinger fra emneansvarlig og andre med sensurerfaring innen en uke. Allmenne aspekter ved besvarelsene vil bli tatt opp i plenum.

I den såkalte «kritiske uken» (Tema 3 i uke 42) skal studentene vise evne til kritisk vurdering av moderne doktriners opphav og relevans for norske forhold. Til dette formål blir de under første samling delt inn i fire grupper som skal jobbe med case studier av den første Gulfkrigen, med utgangspunkt i pensum og anbefalt, valgfri tilleggslitteratur. Dette arbeidet veiledes av veiledere fra Fellesoperasjonsavdelingen ved FHS.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Paper
Antall arbeidskrav:2
Påkrevde arbeidskrav:2
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:Arbeidskrav
Studentene får to skriveøvelser i løpet av emnet. De består av to deloppgaver fra tidligere eksamener, som skal besvares av den enkelte og leveres inn over Its Learning. Studentene får individuelle tilbakemeldinger fra emneansvarlig og andre med sensurerfaring innen en uke. Allmenne aspekter ved besvarelsene vil bli tatt opp i plenum.

I den såkalte «kritiske uken» (Tema 3 i uke 42) skal studentene vise evne til kritisk vurdering av moderne doktriners opphav og relevans for norske forhold. Til dette formål blir de under første samling delt inn i fire grupper som skal jobbe med case studier av den første Gulfkrigen, med utgangspunkt i pensum og anbefalt, valgfri tilleggslitteratur. Dette arbeidet veiledes av veiledere fra Fellesoperasjonsavdelingen ved FHS.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig skoleeksamenIndividuell6TimerA-F100Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:6
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Rolf Hobson
Godkjent av: 
Dekan Kjell Inge Bjerga