MILMA5520 Geopolitikk, Sikkerhet og Militærmakt

Emnekode: 
MILMA5520
Emnenavn på nynorsk: 
Geopolitikk, Sikkerhet og Militærmakt nn
Emnenavn på english: 
Geopolitikk, Sikkerhet og Militærmakt en
Studieprogram: 
Master i militære studier (deltid)
Credits: 
10
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2017 Høst
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Øystein Tunsjø
Om emnet: 

I dette emnet settes militærmakten inn i en bred internasjonal og sikkerhetspolitisk sammenheng. Studentene skal skaffe seg kunnskaper om internasjonale systemer, geopolitiske utviklingstrekk, aktører og maktforhold som militærmakten virker innenfor og er en del av. Gjennom denne kunnskapen skal studentene tilegne seg forståelse for hvordan politiske hensyn, på nasjonalt og internasjonal nivå, utgjør premisser for hvordan militærmakten anvendes. Ved gjennomført emne skal studentene ha økt innsikt i hvordan og på hvilket grunnlag beslutninger om bruk av militærmakt fattes og hvorfor kunnskap om internasjonal politikk er en viktig forutsetning for militær beslutningstaking på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Sammen med emne 1 gir emne 2 grunnlaget for de etterfølgende emnene, med særlig vekt på forståelse av rammebetingelsene og forutsetningene som ligger til grunn for planleggingen og gjennomføringen av krisehåndtering og militære operasjoner.

Læringsutbytte: 

Kunnskaper
Etter gjennomgått emne skal studenten
• forstå dynamikken mellom det globale system og regionale subsystemer, med spesiell vekt på militærmaktens rolle, muligheter og begrensninger, • ha kunnskap om folkerett og etikk, med vekt på havretten som en sentral norsk interesse,
• ha inngående kunnskap om internasjonale institusjoner (FN, NATO, EU), • ha inngående kunnskap om stormaktene, herunder Russland, USA og Kina,
• ha inngående kunnskap til ulike sikkerhetsstrategier, herunder Norges strategier, og militærmaktens plass i disse,
• ha kunnskap om aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer i Norges nærområder, med spesiell vekt på nordområdene, og erfaringene med anvendelsen av militærmakt i håndteringen av disse, samt tilsvarende fra en aktuell internasjonal case.
Ferdigheter
Etter gjennomgått emne skal studenten
• kunne analysere og argumentere for hvordan ulike utenriks, sikkerhet- og forsvarspolitiske virkemidler ivaretar en stats nasjonale interesser,
• kunne anvende sin kunnskap i beslutningsprosesser som berører norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, • ha videreutviklet sine skriveferdigheter, inkludert essayskrivning.

Praktisk organisering og arbeidsformer: 

Det vil i løpet av emnet bli benyttet et bredt spekter arbeidsformer og læringsaktiviteter, herunder:
• Forelesninger i plenum,
• Paneldebatter (der faglærer gjennom dialogbasert undervisning legger til rette for spørsmål, kommentarer og diskusjon),
• Gruppearbeid og andre typer øvelser (der det under oppfølging av faglig veileder arbeides med ulike problemstillinger knyttet til kunnskaps- og ferdighetsmålene). Innhold og arbeidsformer i gruppene kan variere, men arbeidet skal munne ut i et produkt som presenteres og diskuteres i plenum med faglærer(e) til stede,
• Selvstudium,
• Skriftlig hjemmeoppgave. Det skal gis individuell skriftlig tilbakemelding på arbeidskrav (skisse for essay).

 

Pensum: 

Pensum utgjør til sammen 879 sider. Studentene skal lese litt over halvparten av pensum før første samling i uke 48 og resterende pensum til andre samling i uke 3.

Det internasjonale systemet, geopolitikk og maktforskyvning (239 s.)

Art, R. J. (2013). The four functions of force. I: R. J. Art & R. Jervis. (Red.), International Politics: Enduring concepts and contemporary issues. (11. utg.). New York: Pearson Longman, s. 159-165 (8 s.). Hentet fra:  http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1419343&site=ehost-live

Ikenberry, J., Mastanduno, M. & Wohlforth, W. C. (2009). Introduction: Unipolarity, State Behavior, and Systemic Consequences. World Politics, 61(1) 1-27 (32 s.). Hentet fra http://www.jstor.org/stable/40060219?seq=1#page_scan_tab_contents

Itzkowitz, J. R. & Beckley, M. (2012). Debating China’s Rise and U.S. Decline. International Security, 37(3), 172-181 (10 s). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mth&AN=84357143&site=ehost-live

Jervis, R. (2013). Offense, defence, and the security dilemma. I R. J. Art & R. Jervis. (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (11. utg.). New York: Pearson Longman, s. 90-111 (22 s.). Hentet fra: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1419343&site=ehost-live

Knutsen, T. (2012). Mr. Geopolitics. Internasjonal Politikk, 70(2), 245-266 (22 s.). Hentet fra  http://www.idunn.no/ip/2012/02/mr_geopolitics

Posen, B. R.  (2013). Emerging multipolarity: Why should we care? I R. J. Art & R. Jervis. (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (11. utg.). New York: Pearson Longman, s. 552-560 (9 s.). Hentet fra: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1419343&site=ehost-live

Schweller, R. L. (2017). Domestic Politics and Nationalism in East Asian Security. I R. S. Ross & Ø. Tunsjø (Red.), Strategic adjustment and the Rise of China: Power and Politics in East Asia. Ithaca: Cornell University Press, 15-40 (25 s.). Hentet fra:  http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1534936&site=ehost-live

Spykman, N. J. (1944). The Geography of the Peace. New York: Harcourt, Brace and Company, s. ix-xii, 3-7, 35-61 (36 s.)

Tunsjø, Ø. (under publisering). Introduction: A New Bipolar System. I The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press (32 s.)

Tunsjø, Ø. (under publisering). Explaining and Understanding Polarity. I The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press (43 s.)

Internasjonale organisasjoner (FN, NATO, EU) (131 s)

Gareis, S. B. & Varwick, J. (2005). The United Nations: An Introduction. London: Palgrave Macmillan, kap. 3 (30 s.)

Svenbalrud, H. K. (2013). FN og kollektiv sikkerhet. I H. H. Waage, R. Tamnes, & H. H. Vik (Red.), Krig og fred i det lange århundre. Oslo: Cappelen, s. 236-256 (20 s.)

Hilde, P. S. & Widerberg, H. (2014). Norway and NATO: The Art of Balancing. I R. Allers, C. Masala, & R. Tamnes (Red.), Common or Divided Security? : German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security​.Frankfurt am Main: Peter Lang, s. 199-218 (20 s.). Hentet fra: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live

Koenig, N. (2011). The EU and the Libyan Crisis: In Quest of Coherence? (IAI Working Papers 11, 19th July) (21 s.). Hentet fra: http://www.iai.it/sites/default/files/iaiwp1119.pdf

Pohl, B. (2013). Neither Bandwagoning nor Balancing: Explaining Europe’s Security Policy. Contemporary Security Policy, 34(2), 353-373 (20 s.). Hentet fra: http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13523260.2013.805932

Rynning, S. (2014). The geography of the Atlantic peace: NATO 25 years after the fall of the Berlin Wall. International Affairs, 90(6), 1383–1401 (20 s.). Hentet fra: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1468-2346.12175/pdf

De viktigste stormaktene (USA, Russland, Kina) (117 s)

Mearsheimer, J. & S. Walt (2016). The Case for Offshore Balancing: A Superior U.S. Grand Strategy. Foreign Affairs, 95(4), 70-83 (15 s). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mth&AN=115986092&site=ehost-live

Melby, S. (2017). Trump og den kollektive ordenen. Syn og Segn, 17(2) . Hentet fra: http://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-2-17/svein-melby/

Renz, B. (2014). Russian Military Capabilities after 20 years of Reform. Survival, 56(3), 61-84 (26 s.). Hentet fra: http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00396338.2014.920145

Ross, R. (2013). US Grand Strategy, the Rise of China, and US National Security Strategy for East Asia. Strategic Studies Quarterly, 7(2), 20-40 (20 s.). Hentet fra http://www.airuniversity.af.mil/Portals/10/SSQ/documents/Volume-07_Issue-2/Ross.pdf?ver=2017-01-23-120910-277

Ross, R. (2012). The Problem With the Pivot. Foreign Affairs, 91(6), 69-82 (14 s.). Hentet fra: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=82763798&site=ehost-live

Tunsjø, Ø. (2014). The Cold War as a Guide to the Risk of War in East Asia. Global Asia, 9(3), 15-19 (5 s.). Hentet fra: https://www.globalasia.org/wp-content/uploads/2014/09/579.pdf

Zysk, K. (2015). Managing Military Change in Russia. I J. I. Bekkevold, I. Bowers, & M.  Raska (Red.), Security, Strategy and Military Change in the 21st Century. Cross-Regional Perspectives. London: Routledge, s. 155–177 (23 s.). Hentet fra:

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=999202&site=ehost-live

Zysk, K. (2017). Nonstrategic nuclear weapons in Russia’s evolving military doctrine. Bulletin of the Atomic Scientists, 73(5), (322-327) (6 sider). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=124996709&site=ehost-live

Norden og Nordområdene (392 s.)

Børresen, J. & Helseth, H. C. (2011). Norske interesser og sjømakt (FFI rapport 2011/00759). (38 s). Hentet fra http://www.ffi.no/no/Rapporter/11-00759.pdf

Fleischer, C. A. (2007). The New International Law of the Sea and Svalbard. The Norwegian Academy of Science and Letters, Symposium January 25th, 2007. (15 s.) Hentet fra: http://www.dnva.no/binfil/download.php?tid=27095  

Lundestad, I. & Tunsjø, Ø. (2015). The United States and China in the Arctic. Polar Record, 51(4), 392-403. (11 s.). Hentet fra: https://doi.org/10.1017/S0032247414000291

Olsen, J. A. (2017). (Red.). NATO and the North Atlantic: Revitalising Collective Defence. (Whitehall paper No 87). London: RUSI. (110 s.)

Tamnes, R. (2014). Norwegian Foreign and Security Policy: From the Arctic Frontier to the Afghan Battlefield. I R. Allers, C.  Masala, R. Tamnes (Red.). Common or Divided Security? German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security. Frankfurt: Peter Lang Publishing, s. 47–67. (20 s.). Hentet fra: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live

Zysk, K. (2016). Maritime Security and International Order at Sea in the Arctic Ocean. I J. I.  Bekkevold & G. Till (Red.), International Order at Sea. How it is Challenge. How it is Maintained. London: Palgrave, 141-174 (33 s). Hentet fra:  

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1343544&site=ehost-live

Zysk, K. (2015). Mellom fredsretorikk og militæropprustning. Russlands sikkerhetspolitiske og militære atferd i nordområdene. I A. Kjølberg & T. Heier (Red.), Norge og Russland – sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget, s. 71–84. (14 s.)

Zysk, K. (2015). Russia Turns North, Again: Interests, Policies, and the Search for Coherence. I L. C. Jensen & G. Hønneland (Red.), Handbook of the Politics of the Arctic. Cheltenham: Edward Elgar Publishing, 437-461. (24 s.). Hentet fra: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1075222&site=ehost-live

Zysk, K. (2012). Russia’s Naval Ambitions: Driving Forces and Constraints. I P. Dutton, R.  S. Ross & Ø. Tunsjø (Red.), Twenty First Century Seapower: Cooperation and Conflict at Sea. London: Routledge, 112-135 (23 s.)

Hilde, P.S. (2014). Armed Forces and Security Challenges in the Arctic. I R.Tamnes & K. Offerdal (Red.), Geopolitics and security in the Arctic: regional developments in a global world. London: Routledge, 147-165 (18 s.). Hentet fra:  http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=812511&site=ehost-live

Åtland, K. (2007). The Introduction, Adoption and Implementation of Russia’s “Northern Strategic Bastion” Concept, 1992-1999. The Journal of Slavic Military Studies, 20(4), 499-528 (29 s). Hentet fra: http://dx.doi.org/10.1080/13518040701703047

Prop. 2 S (2017-2018) Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet, Proposisjon til Stortinget (28 s.) Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/cd5dbcb02ca3484a9d36ef180df5b48d/no/pdfs/prp201720180002000dddpdfs.pdf

LUFTLED 1 mars 2017 – NB sidene 28-35, 38-47 og 50-56 inngår IKKE som en del av pensum. Hentet fra: http://www.luftmils.no/index_htm_files/LUFTLED%201%202017.pdf

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Not requiredStudentene skal i løpet av første samlingsuke levere problemstilling og en kort skisse for hjemmeoppgaven (max 1 side). Utkast til hjemmeoppgave skal leveres før andre samling. Alle får skriftlig tilbakemelding på hjemmeoppgaven i løpet av andre samlingsuke. De som ønsker kan levere hjemmeoppgaven før tredje samling og få kort muntlig tilbakemelding i løpet av tredje samling.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Antall arbeidskrav:
Påkrevde arbeidskrav:
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:Studentene skal i løpet av første samlingsuke levere problemstilling og en kort skisse for hjemmeoppgaven (max 1 side). Utkast til hjemmeoppgave skal leveres før andre samling. Alle får skriftlig tilbakemelding på hjemmeoppgaven i løpet av andre samlingsuke. De som ønsker kan levere hjemmeoppgaven før tredje samling og få kort muntlig tilbakemelding i løpet av tredje samling.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig skoleeksamenIndividuell4TimerA-F50Not required
Individuell paperinnleveringIndividuell -A-F50Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:4
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:50
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Individuell paperinnlevering
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:A-F
Andel:50
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Katarzyna Zysk
Torunn Johansen
Godkjent av: 
Dekan Kjell Inge Bjerga