MILMA5530 Beredskap, krisehåndtering og asymmetriske trusler

Emnekode: 
MILMA5530
Emnenavn på nynorsk: 
Beredskap, krisehandtering og assymetriske truslar
Emnenavn på english: 
Beredskap, krisehåndtering og asymmetriske trusler en
Studieprogram: 
Master i militære studier, 1,5-årig studieprogram
Credits: 
10
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Anders G. Romarheim
Forkunnskapskrav: 

Emnet bygger videre på emne 1 og 2 i det samlingsbaserte masterløp. Innsikt i militærmaktens anvendelse i historisk og tradisjonell forstand, og i møte med det sivile samfunn vil være en fordel. Forholdet mellom politi, sivilsamfunnet og justissektoren på den ene side, og Forsvaret på den andre, står også sentralt.

Om emnet: 

Gjennom emnet skal militærmakten analyseres innenfor en freds- og krisehåndteringsramme, med fokus på Forsvarets rolle i fred, kriser og krig. Skillet mellom krig og fred blir stadig mer uklart. Dette illustreres godt gjennom det moderniserte totalforsvarskonseptet. Forsvarets rolle i krisehåndtering, og i møte med asymmetriske trusler både hjemme og ute, kompliseres stadig.

Innenfor eget territorium er terrorisme den asymmetriske trussel som Vesten og Norge i størst grad må bekjempe, med politiet i den primære responsrolle. Emnet søker derfor å belyse sammenhengen mellom asymmetriske trusler på den ene siden, og statens anstrengelser innenfor akutt krisehåndtering på den andre. Hvem eier krisen, og når får en nasjonal krise sikkerhetspolitiske dimensjoner? 

I tillegg vies cyberdomenet betydelig oppmerksomhet. I vår tid kan slike kriser oppstå og fremstå på nye måter, og havne i grenselandet mellom sivil og militær kriserespons. Cyberangrep er vanskelig å både oppdage og å attribuere til konkrete aktører. Systemforståelse og rolleforståelse, både på sivil og militær side, blir derfor selve nøkkelen til effektiv krisehåndtering i dag.

Læringsutbytte: 

Etter gjennomgått emne skal studenten
• ha inngående kunnskap om Norges system for beredskap og krisehåndtering kontrastert mot andre lands systemer,
• ha inngående kunnskap om staters verktøykasse og sikkerhetsarkitektur i møte med asymmetriske trusler,
• ha utdypende teoretisk kunnskap om asymmetriske trusler, med spesiell vekt på internasjonal terrorisme og cyber.
• ha utdypende kunnskap om asymmetriske trusler med relevans for Norge og Europa.
• kunne bidra til å utvikle planer for beredskap og krisehåndtering i Norge, og kunne bekle lederstillinger innen sikkerhets og beredskapsfeltet, og forstå det moderniserte totalforsvarskonseptet.
• kjenne styrker og svakheter ved Norges sikkerhetsarkitektur.
• forstå Norges prinsipper for krisehåndtering og sektorprinsippet, og hva det innebærer å ha konstitusjonelt ansvar for et saksfelt.
• forstå hvordan terrorisme og cybertrusler oppstår og ha innsikt i hvilke mottiltak staten kan anvende når slike trusler skal håndteres og bekjempes.

Praktisk organisering og arbeidsformer: 

Det vil i løpet av emnet bli benyttet et bredt spekter arbeidsformer og læringsaktiviteter:
• Ekskursjoner –  til Norges mest sentrale aktører innen beredskap og krisehåndtering utgjør en sentral del av kurset. Dette er essensielt for å opparbeide oversikt og systemforståelse i dybden, og inkluderer aktører innen politi, forsvar, cyber, etteretning og finans.
• Gruppearbeid – der det under oppfølging av faglig veileder arbeides med ulike problemstillinger knyttet til kunnskaps- og ferdighetsmålene.
• Forelesning i plenum – der faglærer eller gjesteforelesere fra operative sivile og militære avdelinger gjennom dialogbasert undervisning legger til rette for spørsmål, kommentarer og diskusjon.
• Case-studium – Studentene vil jobbe med felles case i grupper og enkelte leksjoner vil ta for seg ett enkelt case som utgangspunkt for diskusjoner om kriserespons.

• Table-top øvelser – Studentene vil trenes i praktisk krisehåndtering på strategisk nivå gjennom en heldags table-top øvelse.

 

Supplerende opplysninger: 

Endelig beskrivelse for gjennomføring våren 2018 vil være på plass i løpet av høsten 2017.

Pensum: 

Emnet har ca. 800 sider pensum. Dette er delt inn i tre hovedemner. Endelig pensumliste vil foreligge høsten 2018

 

Beredskap og krisehåndtering (279 s.)      

Bjerga, K. I., & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, Forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 3, (21 s.)

Boin, A., Hart, P., Stern, E., & Sundelius, B., (2005) The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press, s. 1-17 (17 s.) Kompendium

Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 2 (8 s.)

Dyndal, G. L. (2010). Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget, 13-24 (11 s.) Kompendium

Engebretsen-Skaret, S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 8, s. 142–159 (14 s.)

Espenes, Ø. (2010). Forsvaret og Politiet: lovhjemler og «bistandsinstruksen». I G. L. Dyndal (red.), Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 17, s. 277–296 (19 s.) Kompendium

Fitje, J. H., (2014). Forventninger til PST. I L. Hausken, S. R. Yazdani, & T. K. Haagensen (red.), Fra terror til overvåkning: Overvåkning i Norge, et kritisk prospekt. Oslo: Vidarforlaget. (17 s.) Kompendium

Forsvarsdepartementet (2012). Bistandsinstruksen. Oslo: Forsvarsdepartementet. (4 s.)

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet (2015). Støtte og Samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet (65 s.)

Forsvarsdepartementet (2016). Forsvarets bistand til politiet, Oslo: Forsvarsdepartementet, kap1, 9, & 11 (10 s.)

Heier, T. (2013). Mellom beroligelse og avskrekking: Forsvarets krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg, Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 4, s. 75-90 (16 s.)

Kjølberg, A. (2013). Hva er krisehåndtering? I T. Heier & A. Kjølberg (Red), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, s. 21–42 (22 s.)

NOU 2012: 14. (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Oslo: Departementenes servicesenter, kap. 5, s. 66–78  (12 s.)

Meld. St. nr. 16 (2016-2017). Risiko i et trygt samfunnOslo: Justisdepartementet, kap. 5, (21 s.)

Tangen, A. (2010). Politiets sikkerhetstjeneste I G. L. Dyndal (red.), Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget, Kap. 3 (7 s.) Kompendium

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 9, s. 160–174 (15 s.)

 

Terrorisme og asymmetri (280 s.)

Bjørgo, T. (2013). Strategies for Preventing Terrorism. New York: Macmillan, s. 1–20 (20 s.) Kompendium

Daalder I., et al (2015) Preserving Ukraine’s Independence, Resisting Russian Aggression: What the United States and NATO Must Do. Washington DC: Atlantic Council (12 s.)

Hoffman, B. (2006). Inside Terrorism. New York: Columbia University Press, s. 1–41, 197–229 (73 s.) Kompendium

Lister, C. R., (2015) The Islamic State: A Brief Introduction. Washington, DC: Brookings Institution Press , s. 1–15 (15 s.)

Nesser, P. (2015). Islamist Terrorism in Europe. London: Hurst, Introduction & kap. 9, s. 1–22, 267–296, (51 s.)  

Neumann, P.R. (2013). The Trouble with Radicalization. International Affairs, 89(4), s. 873–893, (21 s.) 

NOU 2016: 19. (2016). Samhandling for sikkerhet. Oslo: Departementenes servicesenter, kap. 4.3 & 4.4, s. 49–80 (31 s.)

Romarheim, A. (2013). Hva er terrorisme? I A. Jupskas (red.), Akademiske perspektiver på 22. juli. Oslo: Akademika, s. 31-43. (12 s.) Kompendium

Thomstad, A. B. (2016). Terrorangrepet i Oslo. Oslo Files on Defence and Security, 01/2016, Oslo: Institutt for forsvarsstudier (45 s.).

 

Cybertrusler (241 s.)

Clarke, R. (2009). War from cyberspaceThe National Interest, November–December, s. 31–36. (6 s.) 

Johnsen, R. (2013). Cyberkrigføring og Forsvarets operative evne. Internasjonal politikk71(2), s. 241–257 (10 s.) 

Langø, H.I., & Sandvik, K.B. (2013). Cyberspace og sikkerhet. Internasjonal Politikk, 71(2),  s. 221–227 (7 s.) https://www.idunn.no/ip/2013/02/cyberspace_og_sikkerhet

Lipton, E., Sanger, D.E. & Shane, S. (2016.) 'The Perfect Weapon: How Russian Cyberpower Invaded the U.S.', The New York Times, December 13, (12 s.)

Rid, T. (2012). Cyber War Will Not Take PlaceJournal of Strategic Studies35(1), 5–32 (28 s.) 

Sandvik, K. B. (2012). Cyberwar as an Issue of International Law (PRIO Policy Brief, 04/2012). (4 s.) 

Singer, P.W., & Friedman, A. (2014). Cybersecurity and Cyberwar: What Everyone Needs to know. Oxford: Oxford University Press, s. 1–165, 247–256 (174 s.)

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Øvinger11Not requiredTable-top øvelse gjennomføres ved Luftkrigsskolen, Trondheim.
Øvinger11Not requiredMuntlig gruppeoppgave. Godkjent/ikke-godkjent
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:1
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:Table-top øvelse gjennomføres ved Luftkrigsskolen, Trondheim.
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:1
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:Muntlig gruppeoppgave. Godkjent/ikke-godkjent
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Individuell fagoppgaveIndividuell -A-F50Not required
Skriftlig skoleeksamenIndividuell5TimerA-F50Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Individuell fagoppgave
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:A-F
Andel:50
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:5
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:50
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Anders G. Romarheim
Magnus Håkenstad
Godkjent av: 
Dekan Kjell Inge Bjerga