Master i militære studier/Stabsstudiet

Engelsk navn: 
Master Programme in Military Studies
Studieprogram: 
Master i militære studier, 1,5-årig studieprogram
Studienivå: 
Syklus 2
Studiepoeng: 
60-90
Varighet: 
3 semester
Kull: 
2017
Innledning: 

Master i militære studier (90 studiepoeng) er et erfaringsbasert profesjonsstudium for tilsatte i Forsvaret. Studiet skal bidra til å dekke Forsvarets behov for utdanning av egne ansatte som skal bekle sentrale posisjoner innenfor forsvarssektoren, nasjonalt og internasjonalt. Studiet kvalifiserer for stillinger i forsvarssektoren der den militæroperative virksomheten planlegges og gjennomføres, samt i de sentrale militære og politiske ledelsesinstitusjonene som arbeider med å videreutvikle Norges militære forsvar i samspill med nasjonale og allierte myndigheter. 

Målgruppe: 

Målgruppen for studiet er personell på ulike nivåer i forsvarssektoren, herunder særlig personell som skal bekle midlere og høyere posisjoner sentralt i sektoren. 

Opptakskrav : 

Master i militære studier blir tildelt på grunnlag av eksamen i fag eller emner av et omfang på til sammen 90 studiepoeng, inkludert selvstendig arbeid på 30 studiepoeng, og ett av følgende fullførte utdanningsløp før opptak:

 - Militær bachelorgrad eller relevant sivil bachelorgrad

 - Relevant cand.mag. grad

 - Annen relevant grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang

 - Militær eller relevant sivil utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. 

 

I tillegg kreves minst to års relevant tjenesteerfaring.

  

FHS kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor. Opptak på bakgrunn av realkompetanse foretas etter de retningslinjer som er fastsatt av sjef FHS og som inngår i Reglement for utdanning i Forsvaret. Dersom det er tvil om søkere oppfyller opptakskravene, vurderes dette av FHS opptaksnemnd.   

 

Opptakskravene for ettårig studieprogram på 60 studiepoeng (stabsstudiet) og for studenter som tar enkeltemner, er de samme som for opptak til hele mastergradsstudiet. 

Forventet læringsutbytte: 

Studentene som har gjennomført studieprogrammet master i militære studier skal ha lært hvordan militær makt, alene eller sammen med andre virkemidler, brukes til å løse politiske problemer, hvilke erfaringer som er gjort med slik maktbruk over tid og hvordan det tenkes om fremtidig utvikling og anvendelse av militære virkemidler.   

Læringsutbyttet på programnivå er at studentene skal ha utviklet dypere kunnskap om og en kritisk distanse til ulike syn på hvordan militær makt bør og ikke bør anvendes i ulike sammenhenger. Studentene skal etter gjennomført studium selv kunne bekle posisjoner i forsvarssektoren der den militæroperative virksomheten planlegges og gjennomføres, samt i de sentrale militære og politiske ledelsesinstitusjonene som arbeider med å videreutvikle Norges militære forsvar i samspill med nasjonale og allierte myndigheter.  En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:  

 

Kunnskaper

Kandidaten

 - har avansert kunnskap om rammebetingelsene som militær makt utøves innenfor i et liberalt vestlig demokrati,

 - har spesialisert innsikt i mulighetene og begrensingene ved militær maktanvendelse innenfor ulike relevante rammebetingelser,

 - har inngående kunnskaper om det militære fagområdet i et vitenskapsteoretisk og samfunnsmessig perspektiv, samt et reflektert og kritisk forhold til den militære profesjonen,

 - kan anvende kunnskapen på nye felter innenfor det militære fagområdet,

 - kan analysere nye militærfaglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets (militære studiers) historie, tradisjoner, egenart og samfunnsmessige plass.  

 

Ferdigheter

Kandidaten  

 - kan analysere og forholde seg kritisk til ulike relevante informasjonskilder på det militære fagområdet og anvende slike kilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer, også i nye spørsmål og problemstillinger på området,

 - kan analysere eksisterende kunnskap på det militære studiefeltet, herunder teorier, modeller og fortolkninger,

 - kan arbeide selvstendig med å løse nye praktiske og teoretiske problemer innenfor det militære fagområdet,

 - kan bruke relevante metoder for videre militærfaglig utvikling på en selvstendig, reflektert og kritisk måte.  

  

Generell kompetanse

Kandidaten

- kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger på det militære området, herunder både gamle og nye problemstillinger,  

- kan anvende sine ervervede kunnskaper og ferdigheter på nye felt innenfor fagområdet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter,

 - kan formidle omfattende selvstendige arbeider på feltet og behersker militærfaglige uttrykksformer og terminologi i bred forstand,

 - kan kommunisere, både innad i den militære sektor og utad i forhold til sivile aktører og myndigheter, om militærfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner. 

Organisering og arbeidsmåter: 

 

 

Arbeids-, lærings-, og vurderingsformer: 

Et viktig utgangspunkt for undervisningsopplegget i begge studiemodeller er studentgruppene, som er sammensatt av personell fra alle forsvarsgrener. Hensikten med dette er at studentene gjennom ulike typer gruppearbeid skal lære hverandres forsvarsgrener å kjenne og bygge nettverk på tvers av disse. De skal også lære av hverandres brede erfaringsbakgrunn fra ulike stillinger i og utenfor Forsvaret.  

 

I studiemodell 1 er det lagt opp til temafokuserte samlinger av to ukers varighet og problembasert læring (PBL). Arbeidsformene og læringsaktivitetene bygges opp rundt casestudier som fordrer aktiv deltakelse fra studentene og kyndig veiledning fra lærerne. Det er ved å gjennomføre casestudier at studieprogrammets tre hovedelementer – politikk, militærmakt og militære erfaringer – vil kunne ses i sammenheng og analyseres med helhetlige perspektiver.  

 

I løpet av studiet vil studentene møte en rekke arbeids- og undervisningsformer: 

- Bakgrunnsforelesninger på nett – dette er introduksjonsforelesninger som gir en generell innføring i enkeltemner for studenter i studiemodell 1.  

- Forelesning i plenum – der faglærer gjennomgår lærestoff med utgangspunkt i en forberedt tekst. Det åpnes for spørsmål og kommentarer fra studentene, men omfanget av studentdeltakelsen er mindre enn i andre læringsformer.   

- Seminar – som innebærer kateterundervisning med et klart innslag av studentdeltakelse, og toveis kommunikasjon mellom lærere og studenter. Seminarer vil ofte gjennomføres i form av storgrupper.  

- Gruppearbeid – der det under oppfølging av faglig veileder arbeides med temaer og problemstillinger i forlengelse av undervisningen i plenum eller på seminar. Innhold og arbeidsformer i gruppene kan variere, men arbeidet vil ofte munne ut i et produkt som presenteres og diskuteres i plenum med faglærer(e) til stede.   

- Obligatorisk oppgaver og casestudier – I studiemodell 1 er det lagt opp til obligatoriske oppgaver og casestudier som skal arbeides med både mellom og i samlingene.  

- Øvelser – som spiller en særlig viktig rolle i undervisningen i fellesoperasjoner i studiemodell 2. 

For alle emner gjelder at det legges vekt på at studentene skal ha tilstrekkelig tid til selvstudium. 

 

Det er i stor grad lagt opp til en kombinasjon av arbeids- og vurderingsformer. Karakter i det enkelte emne fastsettes på bakgrunn av en kombinasjon av individuelle og/eller gruppeorienterte oppgaver, deltakelse i studentaktive læringsformer under samlingene og hjemmeeksamen.  

 

Følgende vurderingsformer benyttes (begge studiemodeller): 

- Hjemmeeksamen innebærer en individuell, skriftlig fremstilling av et oppgitt emne som skal gjennomføres innenfor et nærmere angitt tidsrom. Det vil bli opplyst om eksamen gjennomføres med eller uten veiledning. Oppgavens lengde vil variere ut fra det aktuelle emnets omfang og innretning. 

- Skriftlig skoleeksamen innebærer en individuell, skriftlig fremstilling av et oppgitt emne innenfor et angitt tidsrom, med eller uten hjelpemidler.  Gruppeoppgave innebærer at studentene deles inn i grupper på 2–4 studenter. Hver gruppe utarbeider en felles besvarelse av en oppgitt oppgave innen en angitt tidsfrist. Gruppene vil kunne tilbys faglig veiledning i skriveprosessen. Besvarelsen vil som regel fremlegges i plenum, med aktiv deltakelse av alle studentene i gruppen. Om ikke annet oppgis i det enkelte tilfelle, er fremleggelse av gruppeoppgaven offentlig. 

- Prøveforelesning er en individuell, muntlig fremstilling. Det vil normalt bli lagt opp til presentasjoner på 20–30 minutter. Om ikke annet oppgis i det enkelte tilfelle, er prøveforelesningen offentlig. Prøveforelesning regnes formelt som en form for muntlig prøve, og er offentlig. 

- Muntlig eksamen innebærer en individuell eksaminasjon. Om ikke annet oppgis i det enkelte tilfelle, er muntlig eksamen offentlig.  

- Justerende muntlig eksamen brukes i forbindelse med masteroppgaven etter at det er satt en foreløpig karakter på grunnlag av masteroppgaven. Justerende muntlig eksamen er offentlig. 

 

Varighet og omfang: 

Master i militære studier har to studiemodeller – studiemodell 1 (deltid) og studiemodell 2 (heltid). I studiemodell 2 kan første studieår tas som en selvstendig enhet (stabsstudiet), mens studiemodell 1 er et sammenhengende studieløp på deltid over tre år. Studiemodell 1 er samlingsbasert med to-tre samlinger med intensivert undervisning. Det etableres studentgrupper i første samling.

         

Nærmere beskrivelsene av innholdet i de enkelte emner fremgår av emnebeskrivelsene som følger kronologisk nedenfor.  

Sensorordning: 

Ved alle avsluttende vurderinger benyttes intern og ekstern sensor for sensurering av samtlige vurderinger.

Internasjonalisering: 

Det er lagt til rette for studentutveksling, og studenter kan søke om utvekslingsopphold ved utenlanske institusjoner FHS har avtale med.  Emner som taes ved utenlanske institusjoner må ha samme omfang og gi samme læringsutbytte som tilsvarende emner ved FHS.

Godkjent av: 
Godkjent av sjef FHS, xx.0x 2017