STAB4161 Militære fellesoperasjoner

Emnekode: 
STAB4161
Emnenavn på nynorsk: 
Militære fellesoperasjoner nn
Emnenavn på english: 
Militære fellesoperasjoner en
Studieprogram: 
Master i militære studier, 1,5-årig studieprogram
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Bård Ravn
Forkunnskapskrav: 

Studentene ved stabsstudiet gjennomfører emnet militære fellesoperasjoner. I tillegg tas det opp emnestudenter som har en sivil mastergrad eller tilsvarende, og som ved bestått emne får VOU-status. Samtlige studenter skal ha gjennomført grenvise forkurs før oppstart.

Om emnet: 

Evne til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner er vår eksistensberettigelse som offiserer, og selve kjernevirksomheten i Forsvaret. Emnet Militære fellesoperasjoner omfatter anvendelse av militærmakt i en fellesoperativ ramme. I dette fokuserer vi på betydningen og implikasjonene av aktuelle militærteoretiske perspektiver, doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk. Forståelse for militære operasjoner erverves gjennom erfaringslæring i kombinasjon med teoretiske studier. Følgelig vil emnet vektlegge kritisk analyse av etablerte metoder for operativ militær planlegging og deretter praktisere disse under gjennomføring av fellesoperasjoner. Ettersom de fleste operasjoner i dag gjennomføres i en multinasjonal ramme utenfor NATOs territorium, vil NATOs doktriner, metoder og prosedyrer for «Non-Artical 5 Crisis Response Operations» (NA5CRO) vektlegges spesielt som læringsarena. Det skal i denne sammenheng nevnes at NATO Allied Command Transformation (ACT) har akkreditert emnet tilsvarende kurs N3-54 i «Comprehensive Operations Planning Course» som gjennomføres av NATO-skolen i Oberammergau. Emnet tar utgangspunkt i operasjoner på det operasjonelle nivå. Dette betyr at operasjonene knytter det taktiske nivå til det strategiske. For offiserer som planlegger, leder og gjennomfører operasjoner, uavhengig av nivå, er det avgjørende at de kjenner til hvilke muligheter og begrensninger det underordnede taktiske nivået innehar. Samtidig er det avgjørende at de forstår de rammefaktorene, intensjonene og målene som er kommunisert fra det strategiske nivået. Utøvelsen av operasjonskunst og samspillet mellom det som tradisjonelt er betegnet som strategisk, operasjonelt og taktisk nivå har således en sentral plass i dette emnet. En annen viktig del av emnet er å utvikle studentenes forståelse for de muligheter og begrensninger som er knyttet til anvendelse av militærmakt over hele konfliktspekteret. Emnet søker således å gi innsikt i anvendelsen av militærmakt mot ulike aktører som velger henholdsvis konvensjonelle og ukonvensjonelle strategier for å nå sine målsettinger. Samtidig forsøker emnet å synliggjøre behovet for helhetlig tilnærming til væpnede konflikter, hvor samspillet mellom diplomati, informasjon, militærmakt og økonomiske virkemidler ofte er nødvendig for å lykkes. Etiske perspektiver, samt det juridiske og folkerettslige rammeverket blir belyst ved å vektlegge militæretisk tenkning om maktanvendelse og beslutningstakning i en fellesoperativ kontekst.

Læringsutbytte: 

Læringsutbytte - Kunnskap: Studenten har: 1. Forståelse for planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner i en internasjonal konflikt herunder: a. Forståelse for funksjonen til det operasjonelle nivået, kunne drøfte sentrale begreper og konsepter knyttet til det operasjonelle nivået, og forhold knyttet til den klassiske inndelingen av taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. b. Forståelse for hvordan forsvarsgrenvise komponenter og andre taktiske kapabiliteter fyller spekteret av fellesfunksjoner og bidrar i fellesoperasjoner. c. Forståelse for militære styrkers rolle og prinsipielle anvendelse i fellesoperasjoner, herunder samspillet med andre internasjonale, statlige og ikke- statlige organisasjoner og aktører. d. Kunnskap om etiske og rettslige aspekter ved planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner. e. Kunnskap om hvordan kultur, herunder genderperspektivet anvendes i planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner 2. Kunnskap om nasjonale militære styrker og operasjoner i hele konfliktspekteret, samt spesifikt Forsvarets rolle og systemer knyttet til nasjonal krisehåndtering. I dette skal de tilegne seg kunnskap om ansvars- og myndighetsfordelingen mellom de ulike etatene, og betydningen av samspillet mellom sivile og militære aktører. Læringsutbytter - Ferdigheter: Studenten kan: 1. Anvende NATOs metodikk for operasjonsplanlegging og begrepsapparatet knyttet til denne. Studentene skal gjennom praktisk anvendelse utvikle innsikt i, og ha en kritisk tilnærming til, etablerte planleggingsverktøy og prosesser på operasjonelt nivå. 2. Anvende de prosesser og prosedyrer som virker i et fellesoperativt hovedkvarter. 3. Analysere operasjonskonsepter og gjeldende doktriner innenfor emnet, samt arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.

Praktisk organisering og arbeidsformer: 

Undervisningen i emnet Militære fellesoperasjoner er tredelt. Den første delen (tema 1 og delvis tema 2) er teoretisk innrettet, og består i tillegg til plenumsforelesninger av gruppediskusjoner, seminarer, og selvstudium. Seminarer og gruppediskusjoner følges aktivt opp av faglærer og gruppeveiledere. Den andre delen er studiereisen i tema 1, der formålet med reisen er knyttet til emnets hovedmålsettinger. Studiereisen er et viktig læringselement i emnet, men er også relevant for den videregående offisersutdannelsen mer generelt. Den tredje delen er knyttet til en «casebasert» krisehåndteringsøvelse, to planperioder og en hovedkvarterøvelse (tema 3, 4 og 5). Disse kombinerer innlæring og praktisering av operative prosesser og prosedyrer for planlegging og gjennomføring av en fellesoperasjon. Det legges spesiell vekt på å utnytte studentenes erfaringsgrunnlag, og gjennom intensive og praktiske perioder konfrontere teori med praksis. Den siste planleggings- og øvingsperioden strekker seg over 7 uker. Fra uke 17 til og med uke 23 blir tidvis en hektisk periode, hvor studentene må påregne arbeid utover normert skoletid. Selvstudium av pensum står like sentralt i gjennomføringen av dette emnet som i foregående emner. Studentene/gruppene kan selv disponere den tiden som ikke er belagt med forelesninger, gruppearbeid eller skolens øvrige aktiviteter. Under gjennomføringen av emnet vil studentene jobbe i fem storgrupper (JOPG – Joint Operational Planning Group). Studentene vil rullere roller og funksjoner i gruppene ut i fra oppgaver og omfang gjennom hele emnet. Hver JOPG har tildelt to veiledere som vil følge en egen veilederguide basert på Forsvarets pedagogiske grunnsyn. Veilederguiden vil være tilgjengelig for studentene på itslearning. Plikter og oppgaver knyttet til vakthavende student (VHS), vertsstudent (VS) og andre studentverv avklares med kullsjef dersom det foreligger uklarheter. For øvrig henviser skolen til de bestemmelser for utøvelsen av disse oppgavene og vervene som fremkommer av Studieplanen.

Pensum: 

Sentralt i pensum står boken Militære fellesoperasjoner – en innføring. I tillegg består pensum av doktriner, publikasjoner og artikkelsamlinger. Sentrale NATO-doktriner og gradert materiell distribueres i sin helhet til den enkelte. Sistnevnte skal behandles i henhold til gjeldende bestemmelser. All anvist litteratur utgis i elektroniske tekstdokumenter (pdf), bokform eller lesekompendier. All ugradert litteratur, både anvist og støtte vil bli gjort tilgjengelig på It’s learning. Merk at det kan forekomme avvik mellom gjeldende pensum beskrevet i denne studieplanen og pensum som er angitt i emneheftet. Totalt antall sider pensum er 1462.

Tema 1 – Innføring i fellesoperasjoner (840 sider)

Fellesoperasjoner, generelt

Anvist litteratur (304 sider):

Andersen, M. (2016). Hva er fellesoperasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.),  Militære fellesoperasjoner – en innføring Oslo: Abstrakt Forlag, s. 21-28 (8 s.).

Andersen, M. & Ydstebø P. (2016). Hva er operasjonskunst  I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 29-41 (13 s.).

Andersen, M. & Johansen, H. (2016). Kommandostrukturen og det operasjonelle nivå. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.),  Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 43-56 (14 s.)

Citino, R. M. (2004). Blitzkrieg to Desert Storm – The Evolution of Operational Warfare. Kansas, s. 275-290. (“Desert Storm” og “The Storm Evaluated”,) ( totalt 15 s.)

Ford, Ken. (2004). Cassino 1944. Breaking the Gustav Line. Oxford: Osprey Publishing (86 s.)

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, kap. 5 (68 s.).

NATO (2016). AJP-01 (E), Allied Joint Doctrine (RD 1). Brussel: NATO, kap. 1-5 (62 s.).

NATO (2016). AJP-3 (C), Conduct of Operations (SD 2). Brussel: NATO, kap. 1-5 (96 s.).

NATO (2016). AJP-5(A SD-2), Allied joint doctrine for the planning of operations. Brussels, NATO Standardization Office, kap 1 og 2 (15 s.).

NATO (2016). NATO Response Force (NRF) Fact Sheet. (3 s.).

Vego, M. N. (2008). Major joint/combined operations. Joint Force Quartely, 48(1), s. 1-10 (10 s.).

 

Støttelitteratur:

Beaumont, R. A. (1993). Joint military operations: A short history. Westport: Greenwoood Press, s. 148-155 og 172-174 (10 s.). 

Fautua, D. (2000). The paradox of joint culture». Joint Force Quarterly, 26(3),   s. 81-86 (6 s.).

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, punktene 02001-02047 (14 s.).

Kelly, J. & Brennan, M. J. (2010). «The Leavenworth Heresy and the perversion of operational art». Joint Force Quartely, (56), s. 109-116 (8 s.).

Luttwak, E. N. (1987). Strategy: The logic of war and peace. Cambridge: Belknap, ka. 6 og 7 (30 s.).

NATO (2016). AJP-3 (C), Conduct of Operations (SD 2). Brussel: NATO, Annex A-D (40 s.).

NATO (2016). AD 80-96, NATO Response Force, (NATO RESTRICTED), Mons: Supreme Headquarters Allied Powers Europe, ss. 1-21, A-1 – A-9, B-1, B-1-1 (28 s.)

NATO (2013). BI-SC Conceptual framework for the alliance operation, (NATO RESTRICTED), Brussel: NATO, kap.1 (16 s.), kap. 2 (22 s.).

 

 

Landoperasjoner

Anvist litteratur (43 sider):

Andersen, M. & Stræte, P. (2016). Landstyrker. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 171-180 (10 s.).

Forsvarsstaben (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, punktene 05007-05029 (8 s.).

Jordan, D. et al. (2008). Understanding modern warfare. Cambridge: Cambridge University Press, s. 107-119 (12 s.).

NATO (2016). AJP-3.2(A), Allied doctrine for land operations. Brussel: NATO, s. 1-10 – 1-23 (13 s.).

 

Støttelitteratur:

Freier, N. (2010). MIA in QDR: A unifying vision for land forces. Small Wars Journal, July, (18 s.).

NATO (2016). AJP-3.2(A), Allied doctrine for land operations. Brussel: NATO, resten (77 s.).

 

Maritime operasjoner

Anvist litteratur (54 sider):

Forsvarsstaben (2015). Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. Bergen: Sjøforsvarsstaben, punktene 04203-04213, s. 200-202, og kapittel 5 s. 206-211 (7 s.).

Gatchel, Theodore L, (1996). At The Waters Edge.  Annapolis: Naval Institute Press, 1996, s. 203-217 (15 s.).

Meyer, E. L. (2016). Sjøstyrker. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 181-195 (15 s.).

NATO (2014). AJP-03.1(B) Draft, Allied joint doctrine for maritime operations. Brussel: NATO, punktene 0118-0120 (2 s), 0404-0417 (7 s), og 0501-0508 (8 s), (totalt 17 s).

 

Støttelitteratur:

Forsvarsstaben (2015). Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. Bergen: Sjøforsvarsstaben, s. 48-121 (74 s.).

Forsvarsstaben (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, punktene 05030-05045 (6 s.).

Jordan, D. et al. (2008). Understanding modern warfare. Cambridge: Cambridge University Press, s. 124-143 og 165-174 (28 s.).

NATO (2014). AJP-03.1(B) Draft, Allied joint doctrine for maritime operations. Brussel: NATO, resten (55 s).

Rubel, R. C. (2010). Talking about sea control, Naval War College Review, 63(4) (11 s.).

Speller, I. (2015). Understanding Naval Warfare, London: Routledge, s. 95-101 og 141-147 (15 s.). 

United States Department of Defence (2013). Air-Sea Battle – Service collaboration to address anti-access & area denial challenges, s. 1-9 (9 s.). www.defence.gov/pubs/ASB-Conceptimplemantation-Summary-May-2013.pdf

 

Luftoperasjoner

Anvist litteratur (50 sider):

Bronk, J. (2015). The Air Campaign. I E. Quintana & J. Eyal (red.), Inherently Unresolved - The Military Operation against ISIS. London: Royal United Services Institute for Defence and Security Studies, s. 11-16 (6 s.).

Erichsen, O. v. P. & Ødegaard, G. (2016). Luftstyrker. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 197-219 (23 s.).

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD), Oslo: Forsvarets stabsskole, pkt 05047-05061 (7 s.).

NATO (2016). AJP-3.3 (B), Allied joint doctrine for air and space operations. Brussel: NATO, Chapter 2, Section 2.1-2.14 (14 s.).

 

Støttelitteratur:

Forsvaret (2017). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner (FDLO), høringsutkast, Trondheim: Luftkrigsskolen, s. TBD (xx s.).

Hart, S. L. (2012). «Operation Odyssey Dawn – planning, leading, and executing». I T. Sæveraas & V. L. Owesen (red.), Norsk luftmakt over Libya – suksess uten innflytelse? Trondheim: Akademika forlag, s. 139-147 (9 s.).

NATO (2016). AJP-3.3 (B). Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations. Brussel: NATO, Chapter 1, Section 1.1-1.7 (18 s.), Chapter 3, Section 3.1-3.4 (7 s.), Chapter 4, Section 4.1-4.10 (15 s.).

The Development, Concepts and Doctrine Centre (2011). Joint Concept Note 3/12: Future Air and Space Operating Concept. London: Ministry of Defence, Chapter 2 and 3 (37 s.).

 

Spesialoperasjoner

Anvist litteratur (43 sider):

Kiras, J. D. (2011). The Role of Special Operations forces: Past, Present, and Future. Pointer, 37(2), s 80-96 (16 s.).

Ljøterud, S. (2016). Spesialstyrker. I M. Andersen & g. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 221-227 (7 s.).

NATO (2012). AJP-3.5, Allied Joint Doctrine for Special Operations. Brussel: NATO, punktene 0101-0106 (5 s.), 0201-0203 (3 s.), 0301-0303 (6 s.), kapittel 4 (4 s.) og punktene 0501-0502 (2 s.).

Støttelitteratur:

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD).  Oslo: Forsvarets stabsskole, punktene 05062-05075 (5 s.).

Lysgård, A. (2016). «The Evolution of the Global SOF Enterprise from a Partner Perspective». JSOU Press Occasional Paper Oct 2016, MacDill AFB: Joint Special Operations University, (18 s.).

Etterretning

Anvist litteratur (91 sider):

Dupont, A. (2003). Intelligence for the twenty-first century. Intelligence and national security, 18(4), s. 15-39 (24 s.). 

Forsvaret. (2013). Etterretningsdoktrinen. Oslo: Forsvaret, side 5-35 (30 s.).

NATO (2016). AJP-2(A), Allied Joint Doctrine For Intelligence, Counter-Intelligence And Security. Brussel: NATO, kapittel 2, 3, og 4 (37 s.).

 

Støttelitteratur:

Andreassen, Y. (2016). Etterretning. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.). Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 243-256 (14 s.).

Handel, M. I. (1990). Intelligence and military operations. Intelligence and national security, 5(2), s. 1-95 (95 s.).

Hatlebrekke, K. A. & Smith, M. L. R. (2010). Towards a new theory of intelligence failure? The impact of cognitive closure and discourse failure. Intelligence and national security, 25(2), s. 147-182 (35 s.).

 

Information activity

Anvist litteratur (40 sider):

Berzins, J. (2014). Russia`s New Generation Warfare in Ukraine. Policy paper no. 02. Riga: National Defence Academy of Latvia, s. 1-7 (7 s.).

Gowing, N. (2009). Skyful of lies and black swans. Oxford: Reuters Institute for the Study of Journalism, s.1-3 (2 s.) og s. 78-81 (3 s.).

Karlsen, G. H. (2016). Strategisk kommunikasjon: NATOs modell for informasjon og påvirkning. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 291-317 (27 s.).

NATO (2014). Analysis of Russia`s information campaign against Ukraine. Riga: NATO Strategic Communications Centre of Excellence, s. 3-5 (3 s.).

 

Støttelitteratur:

Karlsen, G. H. (2015,  07.07). Putins propagandaapparat. Dagens næringsliv, s. 3 (1 s.).

Karlsen, G. H. (2016). Tools of Russian Influence: Information and Propaganda. I J. H. Matlary & T. Heier( red.), Ukraine and Beyond: Russia`s Strategic Security Challenge to Europe. London: Palgrave, s. 181-200 (20 s.).

Metz, T. et al. (2006). Massing effects in the information domain: A case study in aggressive information operations. Military Review, 86(3), s. 2-12 (11 s.).

NATO (2008). AD 95-1, Allied command operations public affairs. Mons: NATO, punktene 1-2 til 1-5 (3 s.).

NATO (2009). AD 95-2, Allied command operations Strategic Communications. Mons: NATO, punktene 1-1 til 2-1, 4-1 til 4-4 (3 s.).

               NATO (2014). AJP-3.10.1(B), Allied doctrine for psychological operations. Brussel:

NATO, punktene 03, 0102, 0108-0118, 0122-0129, 0302, 0401-0407 og 0501-0523 (18 s.).

                Payne, K. (2008). Waging communication war. Parameters, 38(2), s. 37-51 (15 s.).

 

Kommando og kontroll

Anvist litteratur (52 sider):

Forsvarsstaben (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, kapittel 6 (17 s.), pkt. 8.2 (7 s.).

Gundersen, P. C. (2016). Kommando og Kontroll. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføringg. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 231-241 (11 s.).

NATO (2016). AJP-01(E) Allied Joint Doctrine (RD 1). Brussel: NATO, pkt 5.1- 5.16 (7s.).

NATO (2016). AJP-03(C) Conduct of Operations (SD 2). Brussel: NATO, pkt 1.74 – 1.81 (2 s.) og pkt 1.99 – 1.112 (10 s.).

 

Støttelitteratur:

Alberts D. (2007). The Future of C2. The International C2 Journal, 1(1). The Command and Control Research Program (CCRP), s. 1-30 (30 s.).

McCann, C. & Pigeau, R. (2002). Re-conceptualizing Command and Control. Canadian Military Journal, 3(1), s. 53-63 (11 s.).

NATO (2013). BI-SC Conceptual Framework for the Alliance Operation, (NATO RESTRICTED) Brussel: NATO, pkt 3-1 – 3-29 (8 s.) og annex C (10 s.).

Vego, M. (2008). Joint Operational Warfare, Stockholm: Swedish National Defence College, s. X-19 – X-28.

Young, T. -D. (2002). Nato Command and Control for the 21st Century. JFQ Forum, 2(01),  s. 41-45 (6 s.).

 

Logistikk

Anvist litteratur (46 sider):

Borgen, L. (2016). Logistikk. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring.  Oslo: Abstrakt Forlag, s. 319-328 (10 s.).

Borgen, L. (2013). Sivilisering av den operative logistikken – hvor går grensen? Norsk militært tidsskrift,183(2), 40-47 (8 s.).

NATO (2013). AJP-4.6 (B), Allied joint doctrine for the joint logistic support group. (Edition B, Version 1). Brussel: NATO, s. 13-40 (28 s.).

 

Støttelitteratur:

Forsvarets logistikkorganisasjon (2013). Konsept for logistikk i Forsvaret. Oslo: Forsvarets logistikkorganisasjon, s. 19-21 (3 s.).

NATO (2013). AJP-4.9 (A), Allied joint doctrine for modes of multinational logistic support. (Edition A, version 1). Brussel: NATO, s. 1-1 – 5-3 (19 s.).

NATO (2013). BI-SC. Conceptual framework for the alliance operation, (NATO RESTRICTED), Brussel: NATO, Kap. 4: s. 67-72 (5 s.).

NATO (2014) Bi-SC. Allied Joint Operational Guidelines for Redeployment from Forces, Brussel: NATO, s. 15-33 (19 s.)

NATO (2008). AJP-3.13, Allied joint doctrine for the deployment of forces. Brussel: NATO, s. 3-1 – 5.2 (16 s).

Kress, M. (2002). Operational logistics: The art and science of sustaining military operations. Boston: Kluwer Academic Publishers, s. 189-195 (8 s.) og 202-215 (12 s.).

Pistorius, K. & Hunt, K. J. (2011). Multinational logistics – A missed opportunity? (4th ed.). Kalkar: JAPCC Flyer, (2 s.). Hentet 3. desember 2013, fra:

http://www.japcc.de/fileadmin/user_upload/Reports/Flyer/Flyer_4/20111201_-_JAPCC_Flyer_Ed-4.pdf

 

CIMIC

Anvist litteratur (21 sider):

Gjørv, J. & Gjørv G. H. (2016). CIMIC. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 329-344 (16 s.).

NATO (2013). AJP-3.4.9 (Edition A, version 1), Allied Joint Doctrine for Civil-military Cooperation. Brussel: NATO, Chapter 2 (6 s.).

 

Støttelitteratur:

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) Oslo: Forsvarets stabsskole, punktene 05188-05193 (3 s.).

NATO (2013). AJP-3.4.9 (Edition A, version 1), Allied Joint Doctrine for Civil-military Cooperation. Brussel: NATO, Chapter 3, 4 and 6 (24 s.).

 

Comprehensive Approach

Anvist litteratur (15 sider):

Ekhaugen, L. &Hansen, B. T. (2016). Comprehensive Approach – NATOs tilnærming. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 127-139 (13 s.).

NATO (2016). AJP-01(E) Allied Joint Doctrine (RD1). Brussel: NATO, pkt 2.7-2.12 (2 s.).

 

Støttelitteratur:

Heier, T. (2009). Sivil-militær samordning i Afghanistan – et militært stebarn? Norsk militært tidsskrift, 179(1), (7 s.).

NATO (2015). AJP-3.4.5 (A), Allied joint doctrine for the military contribution to stabilization and reconstruction. Brussels, NATO Standardization Office.

NATO (2013). BI-SC Conceptual Framework for the Alliance Operation, (NATO RESTRICTED), Brussel: NATO, kap. 6 (7 s).

NATO (2010). IMSWM-0098-2010, MC Position on the Use of Effects in operations, s. 2-3 (2 s.).

Sedra, M. (2012). Afghanistan in the Balance. Queens Centre for Intl Defence Policy. (s. 102-109) (7 s.).

 

Operasjonell rett

Anvist litteratur (25 sider):

Johansen, S. R. & Staib, J. T. (2016). Operasjonell rett. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 475-504 (30 s.).

NATO (2003). MC 362/1, NATO Rules of engagement, Brussels, s. 2-10 (9 s.).

 

Støttelitteratur:

Fournier, S. (2009). NATO military interventions abroad: How ROE are adopted and jurisdictional rights negotiated. I: Criminal Law Between War and Peace: Justice and Cooperation in Criminal Matters. Universidad de Castilla-La-mancha, s. 113-122 (10 s.).

Forsvaret (2013). Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets høgskole, s. 27-45 og 295-303.

 

Kultur og gender

Anvist litteratur (35 sider):

Christensen, M.M., Haugegaard, R., & Linnet, P.M. (2014).  War amongst the people and the absent enemy: towards a cultural paradigm shift?  Research Paper. Copenahagen:  Royal Danish Defence College (12 s.)

Erichsen, O.P., & Kvarving, L. (2016). Kultur og gender i fellesoperasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære Fellesoperasjoner – en innføring. ( 12 s.)

Oudraat, C. J. (2013). Postscript: UNSCR 1325- Conundrums and Opportunities. International Interactions, 39. s. 614-621.  DOI: 10.1080/03050629.2013.805328 (7 s.)

NATO (2016). AJP-3 (C ) SD 2, Conduct of Operations, Section 2 – Principles and operational considerations of joint and multinational operations, Operational Considerations 1.50 Protection of Civilians (1 s.)

NATO (2015). AJP 3.4.5. Allied Joint Doctrine for the Military Contribution to Stabilization and Reconstruction, Annex E – The Role of Women in Peace and Security. Brussel: NATO (3 s.).

 

Støttelitteratur:

Duffey, T. (2000). Cultural issues in contemporary peacekeeping. International Peacekeeping, 7(1), 142-168. doi: 10.1080/13533310008413823 (28 s.)

Fuglset, A. (2013). Genderperspektiv i operasjonsplanlegging og stabsarbeid. I A. Schjølset (red.), Gender i Forsvaret – fra teori til praksis.  Oslo: Abstrakt forlag, s. 149-170 (22 s.).

                Homan, K. (2008).The military and human security. Security and Human Rights 2008 no. 1 (9 s.)

                NATO (2015). Gender Functional Planning Guide. Allied Command Operations (ACO). SHAPE  (s. 34)

                NATO (2016). Policy on Protection of Civilians. Brussel: Private Office of the Secretary General (7 s.)

NATO (2014). Policy for the implementation of UNSCR 1325 on Women,Peace and Security and related resolutions. Brussel: EAPC (4 s.).

NATO (2015). Military Guidelines for the Prevention of, and Response to, Conflict-related Sexual and Gender-based Violence. EAPC. (10 s.)

Norheim-Martinsen, P., & Nyhamar, T. (2015). International Military Operations in the 21st Century: Global trends and the future of intervention. Kapittelavsnitt: “Operational environment – from physical terrain to social terrain” s.33-35 (2 ½ s.), “Operational Environment” s.91-92 (1 s.)

Schadlow, N.  & Laquement, R.  (2009). Winning Wars, not just Battles: Expanding the Military Proefession to Incorportate Stability Operations. I S. C. Nielsen & D. M. Snider (red.),  American Civil-Military Relations: The Soldier and the State in a New Era. Baltimore, MD: Johns Hopkins University Press. (20 s.)

United Nations (2010). DPKO/ DFS Guidelines: Integrating a Gender Perspective into the Work of the United Nations Military in Peacekeeping Operations, Annex D. Guidelines (28 s).

 

Cyber

Anvist litteratur (28 sider):

Erichsen, O. v. P & Mathisen, H. H. (2016).  Cyberoperasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring.  Oslo: Abstrakt Forlag, s. 345-361 (17 s.).

 R. E. Siedler & S. T. Johnsen (red.)Multinational Capability Development Campaign (2015). Handbook for integrating cyber defence into the operational planning process. R. E. Siedler & S. T. Johnsen (red.), Cyber implications for combined operational access – integrating cyber defence into operational planning. Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment, s. 6-10 (5 s.) og 18-20 (3 s.).

Siedler, R. E. & Johnsen, S. T. (Red.) (2015). Cyber implications for combined operational access – integrating cyber defence into operational planning. Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment, s. 7-9 (3 s.).

 

Støttelitteratur:

Cornish, P., Livingston, D., Clemente, D., & Yorke, C. (2010). On cyber warfare. A Chatham house report. London: Chatham house, s.1-13 og s. 25-38. (26 s.).

Forsvarsdepartementet (2014). Forsvarsdepartementets retningslinjer for informasjonssikkerhet og cyberoperasjoner i forsvarssektoren, s. 4-19 (15 s.).

Forsvarsstaben (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, punktene 05076-05087 (4 s.).

Siedler, R. E. & Johnsen, S. T. (red.) (2015). Cyber implications for combined operational access – integrating cyber defence into operational planning. Kjeller: Norwegian Defence Research Establishment, s. 25-50 (25 s.).

Mørkestøl, K. H. (2013). Norwegian cyber security: How to build a resilient cyber society in a small nation. Helsinki: National Defence University, Department of Leadership and Military Pedagogy, s. 108-116 (8 s.).

Etikk

Anvist litteratur (25 sider):

Berntsen, T. A., & Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjone. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 105-125 (21 s.).

NATO (2016). NATO Building Integrity Policy, hentet 25. nov 2016 fra http://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_135626.htm?selectedLocale=en (4s.).

 

Støttelitteratur:

Cook, M. L. (2015). The Role of the Military in the Decision to Use Armed Force.. I J. T. Johnson & T. Patterson (red.). The Ashgate Research Companion to Military Ethics. Farnham, Burlington: Ashgate, s. 49-56 (8 s.).

Whetham, D. (2011). Ethics, Law and Conflict. I D. Whetham (red.), Ethics, Law and Military Operations. New York: Palgrave Macmillian, s. 10-25 (16 s.).

 

Tema 2 – Nasjonal krisehåndtering

Anvist litteratur (130 sider):

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politiet, Forsvaret og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s.54-74 (21 s.).

Engebretsen-Skaret, S. S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s.142-159 (18 s.).

Flakstad, P. (2010). Forsvarets strategiske krisehåndteringsapparat: utfordringer og muligheter. I G. J. Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget, s.315-326 (12 s.)

Forsvarsdepartementet, Justis- og Beredskapsdepartementet (2015). Støtte og samarbeid. Oslo: Forsvarsdepartementet, s.11-26 og s.49-54 (22 s.).

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet, (3 s.).

Forsvarsstaben (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, punktene 03012-03038 (11 s.) og 05194-05200 (3.s).

Kjølberg, A. (2013). Hva er krisehåndtering?. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s.21-44 (24 s.).

Thomstad, André Berg. (2016). Forsvaret i hovedstaden, juli 2011. I A.B. Thomstad. Terrorangrepet i Oslo. Forsvarets håndhevelsesbistand og samarbeid med Oslo-politiet etter 22. juli. Oslo Files 01/2016. Oslo: Institutt for forsvarsstudier, s.19-27 (9 s.).

Weiseth, L. & Kjeserud, R. (2012). Før krisen. I L. Weiseth & R. Kjeserud, Ledelse ved kriser – en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademisk, s.18-24 (7 s.).

 

Støttelitteratur (68 sider):

Forsvarsstaben (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, punktene 02048-02073 (8 s.), 02111-02120 (3 s.), 04039-04044 (2 s.).

Forsvarsdepartementet, Justis- og Beredskapsdepartementet (2015). Støtte og samarbeid. Oslo: Forsvarsdepartementet, s.27-47 (21 s.).

Heier, T. (2013). Mellom beroligelse og avskrekking: Forsvarets krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s.75-90 (15 s.).

Heieraas, B. O. (2010). Bajonetter til innvortes bruk: sivil-militære relasjoner i historisk perspektiv. I G. L Dyndal, G. (Red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Oslo: Fagbokforlaget, s. 91-107 (17 s.).

Thomstad, André Berg. (2016). Etatssamarbeid ved bistand. I A.B. Thomstad. Terrorangrepet i Oslo. Forsvarets håndhevelsesbistand og samarbeid med Oslo-politiet etter 22. juli. Oslo Files 01/2016. Oslo: Institutt for forsvarsstudier, s.30-34 (5 s.).

 

Tema 3 og 4 – Operativ planlegging

Anvist litteratur (441 sider):

Barfoed, J. (2017). COG revision assumptions and decisions, email til AJP-5(A) Writing Team juni 2017, (7 s).

Beadle, A. & Kjeksrud, S.(2014). Military Planning and Assessment Guide for the Protection of Civilians. FFI-rapport 2014/00965, s 6-41 (35 s.).

Lauder, M. (2009). Systemic Operational Design: Freeing Operational Planning from the Shackles of Linearity. Canadian Military Journall. 9(4), s. 41-49 (8 s.).

Ljøterud, S. (2016). «Planlegging av fellesoperasjoner». I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 413-434 (22 s.).

Marshall, J.(2011). The Joker is Wild: Managing Assumptions in Planning and Execution. Joint Force Quarterly (JFQ), 60,  s. 115-119 (5 s.).

NATO (2010). AJP-3.4 (A), Allied Joint Doctrine for Non-Article 5 Crisis Response Operations. Brussels: NATO Standardization Agency, kap 1, 2 og 3 (41 s.).

NATO (2013). Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive COPD Interim V2.0. Mons: Supreme Headquarters Allied Powers Europe. Kap. 1, 2, 4, 5, 6, Annex A (170 s.).

NATO (2015). AJP-3.4.3 (A RD-1), Allied Joint Doctrine for the Military Contribution to Humanitarian Assistance. Brussels, NATO Standardization Office, kap 1, 2 og 3 (26 s.).

NATO (2016). AJP-3.4.4 (A RD-1), Allied Joint Doctrine for Counter-Insurgency (COIN). Brussels, NATO Standardization Office, kap 1, 2, 3 og 4 (95 s.).

NATO (2015). AJP-3.4.5 (A), Allied joint doctrine for the military contribution to stabilization and reconstruction. Brussels, NATO Standardization Office, kap 1, 2, og 3, s.11-44 (34 s.).

Rueschoff, J. & Dunne, J. (2011). Centers of Gravity from the «Inside Out». Joint Force Quarterly (JFQ) 60, s. 120-125 (5 s.).

 

Støttelitteratur:

NATO (2016). AJP-01 (E RD), Allied Joint Doctrine. Brussel: NATO Standardization Office, kap. 4 s 4.1 – 4.8, (8 s.).

NATO (2010). Functional planning guidance – logistics v.3.1. Brussels: NATO, 43-66 (23 s.).

NATO (2013). Bi-SC, Joint operational guidelines for logistics. Brussels: NATO, s. 1-1 – 3-15 (39 s.).

NATO (2015). Gender Functional Planning Guide. Mons: SHAPE (34 s.).

Ravn, B. (2016). Operations Assessment – vurdering av fremgang og resultater. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 461-473 (13 s.).

 

Tema 5 – Gjennomføring av fellesoperasjoner

Anvist litteratur (46 sider):

NATO (2016). AJP-3 (C) Study Draft 2, Allied joint doctrine for the conduct of operations. Brussels: NATO, s. 3-1 – 3-22 (22 s.).

Nord, K. & Andersen, M. (2016). Gjennomføring av fellesoperasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 435-458 (24 s.).

 

Støttelitteratur (280 sider)

Forsvarets stabsskole (2017). ZFOR Standing Operating Procedure (SOP) Del I – II. Upublisert manuskript. Oslo: Forsvarets stabsskole (152 s.). Under revisjon

NATO (2010). ACO DIRECTIVE (AD) 80-70. Campaign synchronisation and Joint Targeting in ACO. Mons: Supreme Headquarters Allied Powers Europe, s. I-1-1 – I-2-15 (17 s.).

NATO (2013). Allied Command Operations Forces Standard Volum V – Joint Headquarters, (NATO RESTRICTED). Mons: Supreme Headquarters Allied Powers Europe, s. 1-31 (30 s.).

NATO (2013). Allied Command Operations Forces Standard Vol IX – Evaluation of Joint Headquarters, (NATO RESTRICTED). Mons: Supreme Headquarters Allied Powers Europe, Annex Q, s. Q3-Q84 (81 s.).

Joint Warfare Centre (2015). Operational Staff Handbook, (NATO RESTRICTED).(112 s.)

    

 

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Paper11Not requiredStudenten skal levere et arbeidskrav i form av et individuelt paper. Paperet skal ta utgangspunkt i en problemformulering knyttet til emnets læringsutbytter, som er godkjent av veileder utpekt av skolen. Paperets omfang er på 3000 ord (+/- 10%), eksklusiv innholdsfortegnelse, litteraturliste og evt. vedlegg. Paperet skal være et selvstendig arbeid og inneholde drøfting. Arbeidskravet vurderes til "godkjent"/"ikke godkjent". Det stilles krav om godkjent arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Paper
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:1
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:Studenten skal levere et arbeidskrav i form av et individuelt paper. Paperet skal ta utgangspunkt i en problemformulering knyttet til emnets læringsutbytter, som er godkjent av veileder utpekt av skolen. Paperets omfang er på 3000 ord (+/- 10%), eksklusiv innholdsfortegnelse, litteraturliste og evt. vedlegg. Paperet skal være et selvstendig arbeid og inneholde drøfting. Arbeidskravet vurderes til "godkjent"/"ikke godkjent". Det stilles krav om godkjent arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Muntlig eksamenIndividuell40MinutterA-F100Not requiredKarakter i emnet fastsettes på grunnlag av en individuell muntlig eksamen på ca. 40 minutter. Den muntlige eksamen er todelt. I den første delen vil sensorene ha forberedt spørsmål knyttet til kandidatens prestasjoner på sitt individuelle paper (arbeidskravet). I den andre delen høres kandidaten i sentrale deler av emnets skisserte læringsutbytter. Karakter i emnet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering. Det benyttes en karakterskala fra A-F, hvor F er "ikke bestått".
Vurderinger:
Vurderingsform:Muntlig eksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:40
Varighetstype:Minutter
Karakterskala:A-F
Andel:100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Karakter i emnet fastsettes på grunnlag av en individuell muntlig eksamen på ca. 40 minutter. Den muntlige eksamen er todelt. I den første delen vil sensorene ha forberedt spørsmål knyttet til kandidatens prestasjoner på sitt individuelle paper (arbeidskravet). I den andre delen høres kandidaten i sentrale deler av emnets skisserte læringsutbytter. Karakter i emnet fastsettes på grunnlag av en helhetsvurdering. Det benyttes en karakterskala fra A-F, hvor F er "ikke bestått".
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Bård Ravn
Eystein L. Meyer
Godkjent av: 
Dekan Kjell Inge Bjerga