STAB4120 Norge, militærmakt og internasjonal politikk

Emnekode: 
STAB4120
Emnenavn på nynorsk: 
Norsk og internasjonal politikk nn
Emnenavn på english: 
Norway, Military Power and International Politics en
Studieprogram: 
Master i militære studier, 1,5-årig studieprogram
Credits: 
10
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2017 Høst
Eksamenssemester: 
2017 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Ida Maria Oma
Om emnet: 

I dette emnet settes norsk militærmakt i en internasjonal og sikkerhetspolitisk sammenheng. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om geopolitiske utviklingstrekk, sentrale internasjonale aktører og drivkrefter som påvirker rammebetingelsene for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. De skal videre skaffe seg innsikt i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk siden andre verdenskrig og frem til i dag. Studentene skal på denne bakgrunn tilegne seg forståelse for hvordan politiske hensyn, på nasjonalt og internasjonalt nivå, utgjør premisser for hvordan militærmakten innrettes og anvendes. Etter gjennomgått emne skal studentene ha en helhetlig forståelse av hvordan og på hvilket grunnlag beslutninger om militærmakt fattes og tilhørende økt innsikt i forutsetninger for militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.

Emnet deles inn i fem hovedtemaer som henger nært sammen med hverandre:

1. Teoretiske tilnærminger til studiet av internasjonal politikk

2. Geopolitiske utviklingstrekk og stormaktene

3. Sentrale institusjoner i internasjonal sikkerhetspolitikk  

4. De lange linjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk

5. Aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer i norske nærområder

Læringsutbytte: 

Kunnskaper:
Etter gjennomgått emne skal studenten

  • forstå grunnleggende begreper og teorier om internasjonal politikk, med vekt på militærmaktens rolle og hva som påvirker staters sikkerhetspolitiske atferd   
  • ha inngående kunnskap om rammebetingelser for og innholdet i norsk sikkerhetspolitikk og tilnærming til militærmakt, herunder:
  • ha kunnskap om geopolitiske utviklingstrekk og stormaktene (Russland, USA, Kina)
  • ha kunnskap om sentrale institusjoner i internasjonal sikkerhetspolitikk (NATO, FN, EU, militær maktbruk i internasjonal rett)
  • ha kunnskap om de lange linjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
  • ha kunnskap om rammebetingelser for bruk av norske styrker i operasjoner ute og hjemme
  • ha kunnskap om sivil-militære relasjoner i nasjonal krisehåndtering
  •  ha kunnskap om aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer i norske nærområder, og om hvordan disse søkes håndtert med vekt på militærmaktens muligheter og begrensninger

Ferdigheter:

Etter gjennomgått emne skal studenten

  • kunne kritisk anvende teoretisk kunnskap om internasjonal politikk til å analysere hva som påvirker staters utenrikspolitiske atferd, internasjonalt samarbeid og konflikt, og rammebetingelser for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
  • kunne forstå og vurdere staters valg av sikkerhetsstrategier og virkemidler i møte med trusler mot nasjonal sikkerhet, med vekt på Norge og militærmaktens rolle
  • kunne anvende sin kunnskap i beslutningsprosesser som berører norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
  • ha videreutviklet sine skriveferdigheter
Praktisk organisering og arbeidsformer: 

• Forelesninger i plenum • Paneldebatt • Gruppearbeid, muntlig presentasjon av resultater i plenum • Skriftlig oppgave • Selvstudium

 

Sensorordning: 

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Evaluering og kvalitetssikring: 

Arbeidskrav: Individuell skriftlig innlevering (inntil 2000 ord), fremlegg og diskusjon i gruppe.

Individuell skriftlig skoleeksamen 6 timer: Torsdag 26. oktober 2017, kl 0900-1500

Karakter: A-F

Pensum: 

Samlet pensum (anvist litteratur) er 963 sider

Teoretiske tilnærminger til studiet av internasjonal politikk (188 sider)

Anvist litteratur 

Art, R. J. (2015). The Four Functions of Force. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (s. 159–165) (12. utg.). Harlow: Pearson Education (7 s.)

Jervis, R. (2015). Offense, defense, and the security dilemma. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (s. 93–112) (12. utg.). Harlow: Pearson Education (20 s.)

Levy, J. S. (2013). Interstate War and Peace. I W. Carlsnaes, T. Risse & B. A. Simmons (Red.), Handbook of International Relations (s. 581–606). (2. utg.). Los Angeles: Sage (26 s.)  

Mingst, K. A. & I. M. Arreguín-Toft (2014). Essentials of International Relations. (6. utg.). New York: W. W. Norton & Company, s. 72–105 (34 s.) 

Posen, R. B. (2015). Emerging multipolarity: Why should we care? I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (s. 465–473). (12. utg.). Harlow: Pearson Education (9 s.)

Schultz, K. (2013). Domestic Politics and International Relations. I W. Carlsnaes, T. Risse & B. A. Simmons (red.), Handbook of International Relations (s. 478–502). (2. utg.). Los Angeles: CA: SAGE (25 s.) 

Snyder, G. H. (1984). The Security Dilemma in Alliance Politics. World Politics, 36(4), 461–495 Hentet fra http://www.jstor.org/stable/2010183?seq=1%20-%20page_scan_tab_contents (34 s.)

Snyder, J. (2004). One World, Rival Theories. Foreign Policy, 145, 52–62 (10 s.). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=14854212&site=ehost-live

Williams, P., D. M. Goldstein & J. M. Shafritz. (2006). Classic readings and contemporary debates in international relations, (3. utg.). Boston: Wadsworth, s. 127–133; 251–259; 413–419 (23 s.)

 

Anbefalt litteratur

Allison, G. T. (1969). Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. American Political Science Review, 63(3), 689–718. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/1954423 (29 s.).

Carr, E. H. (1990). What is history? London: Penguin Books, s. 7–30, 87–108 (44 s.)

Hovi, J. & R. Malnes (2001). Modeller og teorier: en bruksanvisning. I J. Hovi & R. Malnes (Red.), Normer og makt: Innføring i internasjonal politikk (s. 339–354). Oslo: Abstrakt forlag (15 s.)

Johnston, A. I. (1995). Thinking about Strategic Culture. International Security, 19(4), 32–64. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mth&AN=9508175317&site=ehost-live (32 s.).

Morgan, P. M. (2012). The state of deterrence in international politics today. Contemporary security policy, 33(1), 85–107. Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13523260.2012.659589  (22 s.).

Müller, H. (2013). Security Cooperation. I W. Carlsnaes, T. Risse & B. A. Simmons (Red.), Handbook of International Relations (s. 607–634). (2. utg.). Los Angeles, CA: SAGE (27 s.)

Oma, I. M. (2012). Explaining states’ burden-sharing behaviour within NATO. Cooperation and Conflict, 47(4), 562–573. Hentet fra http://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0010836712462856 (11 s.).

Putnam, R. D. (1988). Diplomacy and Domestic Politics: the Logic of Two-Level Games. International Organization, 42(3), 427–460. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/2706785  (34 s.).

Skogan, J. K. (2011). Sikkerhetspolitiske mål og virkemidler. I J. Hovi & R. Malnes (Red.), Anarki, makt og normer: Innføring i internasjonal politikk (s. 101–148). (2. utg.). Oslo: Abstrakt forlag (47 s.).

Walt, S. M. (2013). Alliances: Balancing and Bandwagoning. I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (s. 124–130). (11. utg.). New York: Pearson Longman (6 s.).

Wendt, A. (1992). Anarchy is what states make of it: the social construction of power politics. International Organization, 46(2), 391–425. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/2706858  (34 s.).

Østerud, Ø. (2011). Makt og maktbruk i internasjonal politikk. I J. Hovi & R. Malnes (Red.), Anarki, makt og normer: Innføring i internasjonal politikk (s. 87–101). (2. utg.). Oslo: Abstrakt forlag (14 s.)

 

Geopolitiske utviklingstrekk og stormaktene (Russland, USA, Kina) (301 sider)

Anvist litteratur

Bacon, E. (2014). Contemporary Russia. (3. utg.). Basingstoke: Palgrave Macmillan, s. 205–229 (24 s.)

Brooks, S. G. & W. C. Wohlforth (2016). The Rise and Fall of the Great Powers in the Twenty-first Century. International Security, 40(3), 7–53. Hentet fra http://www.mitpressjournals.org/doi/pdf/10.1162/ISEC_a_00225  (47 s.)

Bukkvoll, T. (2016). Why Putin went to war: ideology, interests and decision-making in the Russian use of force in Crimea and Donbas. Contemporary Politics, 22(3), 267–282 (16 s.)

Deyermond, R. (2016). The Uses of Sovereignty in Twenty-first Century Russian Foreign Policy. Europe-Asia Studies, 68(6), 957–98.  Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09668136.2016.1204985 (29 s.).

Etterretningstenesta (2017). Midtausten. FOKUS 2017: Etterretningstenesta si vurdering av aktuelle tryggingsutfordringar, s. 38–51 (14 sider). Hentet fra https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2017-utskriftvennlig.pdf

Mearsheimer, J. J. (2014). Tragedy of Great Power Politics (oppdatert utg.). New York: Norton, s. 360–411 (52 s.)

Melby, S. (2017). USAs ledervilje svikter: maktpolitiske utfordringer og nye nasjonale forutsetninger. Bergen: Fagbokforlaget, s. 191–221 (33 s.)

Ross, R. (2013). US grand strategy, the rise of China, and US National security strategy for East Asia. Strategic Studies Quarterly, 7(2), 20–40. Hentet fra http://www.au.af.mil/au/ssq/digital/pdf/summer_2013/ross.pdf  (21 s.)

Tunsjø, Ø. (2017). U.S.-China Relations: From Unipolar Hedging toward Bipolar Balancing. I R. S. Ross & Ø. Tunsjø (Red.), Strategic Adjustment and the Rise of China. Ithaca: Cornell University Press, s. 41–68 (28 s.) 

Zysk, K. (2015). Managing Military Change in Russia. I J. I. Bekkevold, I. Bowers & M. Raska (Red.), Security, Strategy and Military Change in the 21st Century: Cross-Regional Perspectives (s. 155–177). London: Routledge (23 s.)

Zysk, K. (2015). Mellom fredsretorikk og militær opprustning: Russlands sikkerhetspolitiske og militære adferd i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 71–84). Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)

 

Anbefalt litteratur

Adamsky, D. (2016). Cross-Domain Coercion: The Current Russian Art of Strategy. (Proliferation Papers, No. 54). Hentet fra http://www.ifri.org/sites/default/files/atoms/files/pp54adamsky.pdf

Covington, S. (2016). The culture of strategic thought behind Russia’s approach to warfare. (Paper). Hentet fra http://www.belfercenter.org/publication/culture-strategic-thought-behind-russias-modern-approaches-warfare

Freedman, L. (2014). Ukraine and the Art of Limited War. Survival, 56(6), 7–38. Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00396338.2014.985432

Götz, E. (2016). Russia, the West, and the Ukraine crisis: three contending perspectives. Contemporary Politics 22(3), 249–266.

Ikenberry, G. J. (2014). The Illusion of Geopolitics: The Enduring Power of the Liberal Order. Foreign Affairs, 93 (3), 80–91. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=95603432&site=ehost-live

Kissinger, H. (2014). World order: reflections on the character of nations and the course of history. New York: Penguin, 1–10; 234–329.

Kofman, M. (2017). The Moscow school of hard knocks: key pillars of Russian strategy. WarontheRocks.com. Hentet fra https://warontherocks.com/2017/01/the-moscow-school-of-hard-knocks-key-pillars-of-russian-strategy/

Mead, W. R. (2014). The Return of Geopolitics: The Revenge of the Revisionist Powers. Foreign Affairs, 93(3), 69–79. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=95603431&site=ehost-live

Persson, G. (Red.) (2016). Rysk militär förmåga i ett tioårsperspektiv. Rapport. Stockholm: FOI. Hentet fra https://foi.se/rapportsammanfattning?reportNo=FOI-R--4367--SE

Renz, B. (2014). Russian Military Capabilities after 20 years of Reform. Survival, 56(3), 61–84. Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00396338.2014.920145

Tunsjø, Ø. (2011). Geopolitical shifts, great power relations and Norway’s foreign policy. Cooperation and Conflict, 46(1), 60–77. Hentet fra http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0010836710396784

 

Sentrale institusjoner i internasjonal sikkerhetspolitikk (FN, NATO, EU, militær maktbruk i internasjonal rett) (230 sider)

Anvist litteratur

Friis, K. (Red.) (2017). NATO and Collective Defence in the 21st Century. London: Routledge, kap. 1–4; 6–7 (54 s.). Finnes også som e-bok: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1469993&site=ehost-live

Hilde, P. S. & H. Widerberg (2014). Norway and NATO: The Art of Balancing. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or Divided Security? German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security. Frankfurt am Main: Peter Lang, s. 199–218, (20 s.). Finnes også som e-bok: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live

Johansen, S. R. & J. T. Staib (2016). Rettslige rammebetingelser for anvendelse av militærmakt. I M. Andersen & G. Ødegård (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring, s. 89–104. Oslo: Abstrakt (16 s.)

Luck, E. C. (2006). UN Security Council: Practice and Promise. London: Routledge, s. 3–67 (65 s.). Finnes også som e-bok: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=171078&site=ehost-live

Mattelaer, A. (2016). Revisiting the Principles of NATO Burden-Sharing. Parameters 46(1), 25–33 (9 s.). Hentet fra: https://ssi.armywarcollege.edu/pubs/parameters/issues/Spring_2016/6_Mattelaer.pdf

Petersson, M. (2016). The United States as the Reluctant Ally. Parameters 46(1), 43–50 (8 s.). Hentet fra: https://ssi.armywarcollege.edu/pubs/parameters/issues/Spring_2016/8_Petersson.pdf

Pohl, B. (2013). Neither Bandwagoning nor Balancing: Explaining Europe’s Security Policy. Contemporary Security Policy, 34(2), 353–373, Hentet fra: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13523260.2013.805932 (21 s.)

Rynning, S. (2014). The geography of the Atlantic peace: NATO 25 years after the fall of the Berlin Wall. International Affairs, 90(6), 1383–1401, Hentet fra http://ejournals.ebsco.com/article.asp?contributionid=34213830  (18 s.)

Østerud, Ø. (2014). Statsvitenskap. En innføring i politisk analyse (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, kap. 27, s. 276–294 (19 s.)

 

Anbefalt litteratur

Allers, R. (2016). The framework nation: can Germany lead on security? International Affairs, 92(5), 1167–1187. Hentet fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1468-2346.12702/full

Allers, R. & R. Tamnes (2014). Just Do It: Bilateral and Minilateral Cooperation to Invigorate European Security. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or Divided Security? German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security. Frankfurt am Main: Peter Lang. Finnes også som e-bok: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live

Berdal, M. (2003). The UN Security Council: Ineffective but Indispensable. Survival, 45(2), 7–30. Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00396330312331343476

Biscop, S. (2016). All or nothing? The EU Global Strategy and defence policy after the Brexit. Contemporary Security Policy, 37(3), 431–445. Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13523260.2016.1238120

Cater, C. & D. M. Malone (2016). The origins and evolution of Responsibility to Protect at the UN. International Relations, 30(3), 278–297. Hentet fra http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0047117816659586

Norheim-Martinsen, P. M. (2015). The Governance of European Defence. I K. E. Jørgensen et al. (Red.), The SAGE Handbook of European Foreign Policy. (Vol. I), s. 251–263. Los Angeles, CA: Sage

Svenbalrud, H. K. (2012). Fundament og ornament: FN som “hjørnestein i norsk utenrikspolitikk”, 1970–2005. Internasjonal Politikk, 70(2), 159–181. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2012/02/fundament_og_ornament_fn_som_hjoernestein_i_norsk_utenriks

Tunsjø, Ø. (2013). Europe’s Favourable Isolation. Survival, 55(6), 91–106. Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00396338.2013.862936                

Webber, M. & Hyde-Price, A. (Red.) (2016). Theorising NATO: New Perspectives on the Atlantic Alliance. London: Routledge.

Webber, M., E. Hallams & Smith, M. A. (2014). Repairing NATO’s motorsInternational Affairs, 90(4), 773–793. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=96872821&site=ehost-live

 

De lange linjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk/aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer i norske nærområder (244 sider)

Anvist litteratur

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s. 54–74 (21 s.)

Bogen, O. & Håkenstad, M. (2015). Balansegang: Forsvarets omstilling etter den kalde krigen. Oslo: Dreyer, s. 333–353 (21 s.)

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Allianseforsvar i endring 1970–2000. (Norsk forsvarshistorie, bind 5). Bergen: Eide forlag, s. 370–385 (16 s.)

Efjestad, S. (2016). Norway and the North Atlantic: Defence of the Northern Flank. Whitehall Paper 87(1), 59–74 (16 s.). Hentet fra: http://dx.doi.org/10.1080/02681307.2016.1291021

Gade, J. & Hilde. P. S.  (2015). Nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning for NATO. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget, s. 96–110 (15 s.)

Hilde, P. S. & Rø, J.  (2013). USA, NATO og Norge: Vilkårene for transatlantisk sikkerhetssamarbeid. I O. Mølster & Å. Weltzien (Red.), Norge og det nye verdenskartet. Oslo: Cappelen Damm, s. 37–57 (21 s.)

Olsen, J. A. (2017). Introduction: The Quest for Maritime Supremacy. Whitehall Paper, 87 (1), 3–7 (5 s.). Hentet fra: http://dx.doi.org/10.1080/02681307.2016.1291017

Oma, I. M. (2014). Innenrikspolitiske spenninger om militær deltakelse ute. I T. Heier, A. Kjølberg & C. F. Rønnfeldt (Red.), Norge i internasjonale operasjoner: Militærmakt mellom idealer og realpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 79–87 (9 s.)

Skogrand, K. (2004). Alliert i krig og fred 1940–1970. (Norsk forsvarshistorie, bind 4). Bergen: Eide forlag, s. 362–377 (16 s.)

Tamnes, R. (2017). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. I J. A. Olsen (Red.), NATO and the North Atlantic: Revitalising Collective Defence. Whitehall Paper 87(1), 8–31 (24 s.). Hentet fra: http://dx.doi.org/10.1080/02681307.2016.1291018

Tamnes, R. (2015). Et lite land i stormaktspolitikken. Internasjonal Politikk, 73(3), 384–393 (10 s.). Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2015/03/et_lite_land_i_stormaktspolitikken

Tamnes, R. (2014) Norwegian foreign and security policy: From the Arctic frontier to the Afghan battlefield. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or divided security? German and Norwegian perspectives on Euro-Atlantic security, s. 47–70.  Berlin: Peter Lang (23 s.). Finnes også som e-bok: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live

Tamnes, R. & K. E. Eriksen (1999). Norge og Nato under den kalde krigen. I C. Prebensen & N. Skarland (Red.), NATO 50 år: Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år, s. 7–38. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité (32 s.). Hentet fra http://www.atlanterhavskomiteen.no/files/atlanterhavskomiteen.no/Tema/50aar/1a.htm

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering, s. 160–174. Oslo: Universitetsforlaget (15 s.)

 

Anbefalt litteratur

Arbeidsgruppen for utarbeiding av forslag til ny bistandsinstruks (2016). Forsvarets bistand til politiet. Oslo: Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/20160930-rapport-fra-arbeidsgruppen-for-utarbeiding-av-forslag.pdf

Ekspertgruppen for forsvaret av Norge (2015). Et felles løft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/et-felles-loft-webversjon.pdf

Etterretningstenesta (2017). Fokus 2017: Etterretningstenesta si vurdering av aktuelle tryggingsutfordringar. Hentet fra https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2017-utskriftvennlig.pdf

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet (2015). Støtte og samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/fd_stotte-samarbeid_web_april.pdf

Heier, T. (2013). Mellom beroligelse og avskrekking: Forsvarets krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering, s. 75–90. Oslo: Universitetsforlaget

Holst, J. J. (1966). Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv. Internasjonal Politikk, 24(5), 463–491.

Jørgensen, J. H. (2010). Russisk svalbardpolitikk. Svalbard sett fra den andre siden. Oslo: Tapir akademisk forlag

NOU 2016:8 (2016). En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf

Prop. 151 S (2015–2016). Kampkraft og bærekraft. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-151-s-20152016/id2504884/sec1

Meld. St. 36 (2016–2017). Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Oslo: Utenriksdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-36-20162017/id2549828/

Tamnes, R. & K. Offerdal (Red.) (2014). Geopolitics and Security in the Arctic: Regional Dynamics in a Global World. London: Routledge. Finnes også som e-bok http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=812511&site=ehost-live

Tamnes, R. (1987). Integration and Screening: The Two Faces of Norwegian Alliance Policy, 1945–1986. I R. Tamnes (Red.), Forsvarsstudier VI: Årbok for Forsvarshistorisk forskningssenter, Forsvarets høgskole, 59–99. Oslo: TANO, 1987. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/99785/IFS_arbok_1987.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Paper RequiredIndividuell skriftlig innlevering (inntil 2000 ord), fremlegg og diskusjon i gruppe.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Paper
Antall arbeidskrav:
Påkrevde arbeidskrav:
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Individuell skriftlig innlevering (inntil 2000 ord), fremlegg og diskusjon i gruppe.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig skoleeksamenIndividuell6TimerA-F100Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:6
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Ida Maria Oma
Godkjent av: 
Dekan Kjell Inge Bjerga