STAB4131 Militær historie og teori

Emnekode: 
STAB4131
Emnenavn på nynorsk: 
Militær historie og teori nn
Emnenavn på english: 
Military History and Theory en
Studieprogram: 
Master i militære studier, 1,5-årig studieprogram
Credits: 
10
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2017 Høst
Eksamenssemester: 
2017 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Rolf Hobson
Om emnet: 

Militær historie og teori omfatter strategi, doktrine og teknologi, sett i en bred teoretisk, historisk og samfunnsmessig sammenheng. Dette er sentrale tema for militære ledere på strategisk og fellesoperativt nivå, og har stor betydning for all operativ aktivitet nasjonalt og internasjonalt, samt for utviklingen av nye militære doktriner og operasjonskonsepter. Militærhistorie gir anledning til å reflektere over hvordan betingelsene for bruk av militærmakt har endret seg under påvirkning fra sosiale, økonomiske og teknologiske endringer. Den kan hjelpe oss å se vår egen praksis i et videre perspektiv enn det rent fagmilitære, og det kan øke vår erfaringsberedskap. Studier av fortiden, i bredde, dybde og kontekst, kan også gjøre oss i stand til å stille mer fruktbare spørsmål til den situasjonen vi selv er i. Det fremste bidraget dette emnet har til utviklingen av rollen som militær leder, er altså å bevisstgjøre fremtidige ledere om betydning av historien, om bruk og misbruk av den. Utviklingen innenfor militærteori og strategisk tenkning må gjennomgående ses i sammenheng med den historiske utvikling. Den konkrete doktrine- og konseptutvikling er på sin side tett knyttet til den militærteoretiske utvikling, men også til militære erfaringer i nær fortid. I dette emnet blir krigshistoriske endringer også sett i sammenheng med utviklingen av folkeretten, som vokste frem innenfor det europeiske statssystemet og som er blitt tilpasset nye konfliktformer helt frem til dagens asymmetriske kriger.

Det legges vekt på en kritisk analyse av det kunnskapsmessige grunnlaget for militær virksomhet, herunder dagens konsepter og doktriner på fellesoperativt nivå. Refleksjon rundt egen virksomhet står derfor sentralt. Særlig viktig er det å kunne vurdere kritisk den sammenhengen strategiske teorier eller doktriner har oppstått i, og deres relevans for anvendelsen av militærmakt i norsk og alliert sammenheng. Teorier skapes innenfor miljøer som kan være påvirket av ubevisste kulturelle forutsetninger, eller ha uuttalte institusjonelle ambisjoner. En kritisk vurdering av opphavet til en teori bidrar til en vurdering av dens relevans og anvendelighet

Status og studiepoeng

Emnet er obligatorisk og gir 10 studiepoeng. Plass i studiet Emnet gjennomføres i perioden fra og med 30. oktober til og med 1. desember. Sammen med emne 2, Norsk og internasjonal politikk, gir emne 3 grunnlaget for de etterfølgende emner om Virksomhetsstyring og Fellesoperasjoner, med særlig vekt på forståelse av de rammebetingelsene og forutsetningene som ligger til grunn for planlegging og gjennomføring av militære fellesoperasjoner.

Læringsutbytte: 

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

Etter gjennomgått emne skal studenten:

• ha kunnskap om de viktigste forhold som har formet vestlig militærmakt etter Napoleonskrigene, samt til de krefter som påvirker dagens utvikling.

• ha kunnskap om noen særlig innflytelsesrike militærteoretikere fra 1815 og fram til i dag.

• ha kunnskap om hvordan og på hvilke premisser sentrale land-, sjø- og luftmilitære tenkere, samt spesialoperasjoner og fellesoperative teoretikere, har påvirket utviklingen av doktriner og militær praksis.

• ha kunnskap om krigens forskjellige karaktertrekk, med total krig i den ene enden av skalaen og begrenset krig i den andre.

• ha kunnskap om hvordan folkeretten har reflektert og formet krigens forskjellige karaktertrekk, gjennom historien og i dagens konfliktbilde.

• ha kunnskap om betydningen av strategisk kultur og teknologi for doktrineproduksjon og anvendelse av militærmakt.

Studentene har kunnskaper om sentrale trender innenfor norsk militær tenkning, herunder utviklingen av det fellesoperative nivå i historisk perspektiv.

Ferdigheter

Etter gjennomgått emne skal studenten:

• kunne selvstendig og kritisk analysere hvordan krigens karakter og den strategiske tenkning har gjennomgått store endringer på 1800- og 1900-tallet som følge av den samfunnsmessige, kulturelle og teknologiske utvikling.

• kunne kritisk analysere de viktigste militærteoretiske retningene, og se disse i sammenheng med ideologiske faktorer, så vel som den samtidige teknologi- og doktrineutvikling.

• kunne problematisere ulike former for militær maktanvendelse som befinner seg mellom total krig i den ene enden av skalaen og begrenset krig i den andre.

• kunne selvstendig og kritisk vurdere opphav, innhold og relevans i teorier og konsepter som preger utviklingen av Forsvaret i dag.

• kunne problematisere Forsvarets doktriner, deres drivkrefter og utviklingsmåter.

• kunne anvende noen grunnleggende folkerettslige prinsipper i analyser av konfliktformer.

Emnets struktur og inndeling

Emnet Militær historie og teori består av fire undertemaer:

• Tema 1: Militærhistorie og militær idéhistorie

• Tema 2: Tenkning og tilnærminger innenfor grener- og fellesoperasjoner

• Tema 3: Strategidannelse og doktriner: politisk, teoretisk og miljøpåvirkning

• Tema 4: Norske planleggingsmiljøer: Generalstaben og fellesoperasjoner

• Tema 5: Folkerett

Praktisk organisering og arbeidsformer: 

Undervisningen består av plenumsforelesninger, selvstudium, seminarer og gruppearbeid. Plenumsforelesningene Plenumsforelesningene (P) er angitt på timeplanen. Disse gir innføringer i emnets sentrale temaer og problemstillinger. Selvstudium og studentstyrte aktiviteter Selvstudium av pensum står helt sentralt i gjennomføringen av emnet. Studentene/gruppene kan selv disponere den tiden som ikke er belagt med forelesninger (P), seminarer (G) og skolens øvrige aktiviteter. Med utgangspunkt i at tiden til selvstudium skal respekteres og brukes til studier av pensum, står studentene fritt til å bestemme sine egne læringsaktiviteter i gruppene.

 

Studentene skal levere to skriveøvelser hentet fra tidligere eksamensoppgaver over Its Learning. Disse vil få individuelle kommentarer. Gruppene skal arbeide med en case studie under veiledning av lærere fra Fellesops.

Pensum: 

Tema 1: Militærhistorie og militær idéhistorie (300 sider)

Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenkning i Europa 1500-1945: samfunnsendring, statssystem, militær teori. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s.131– 328 (195 s.)

Høiback, H., & Ydstebø, P. (2012). Krigens vitenskap: en innføring i militærteori. Oslo: Abstrakt forlag, s. 78-119 (41 s.)

Skogrand, K., & Tamnes, R. (2001). Fryktens likevekt: atombomben, Norge og verden 1945-1970. Oslo: Tiden, s.17-68 (51 s.)

Tamnes, R. (1991). The United States and the Cold War in the High North. Oslo: Ad Notam, s. 271–294 (23 s.)

 

Tema 2: Tenkning og tilnærminger innenfor grener- og fellesoperasjoner (323 sider)

Andersen, M., & Ødegaard, G. (Red.). (2016). Militære fellesoperasjoner: en innføring. Oslo: Abstrakt, s.19 -54 (35 s.)

Citino, R. M. (2004). Blitzkrieg to Desert Storm: the evolution of operational warfare. Lawrence, Kan.: University Press of Kansas

Høiback, H. & Ydstebø, P. (2012). Krigens vitenskap – en innføring i militærteori. Oslo: Abstrakt, s. 31-77 og 120-338 (264 s.) 

NATO (2011). AJP-3(B) Allied Joint Doctrine for The Conduct of Operations. Brussel: NATO Standardization Agency, s. 1-11 - 1-20 (Joint Functions, totalt 10 s.)

 

Tema 3: Strategidannelse og doktriner: politisk, teoretisk og miljøpåvirkning (158 sider)

Diesen, S. (2012). Militær strategi i vår tid. I P. Jansen, R. E. Matland, Ø. Østerud, K. Midgaard, F. Harbo & S. Diesen (Red.), Strategi: mellom vitenskap, intuisjon og etikk (s. 69-91). Oslo: Universitetsforlaget (22 s.)

Etzioni, A. (2015). COIN: A study of strategic illusion. Small Wars & Insurgencies, 26(3), 345-376. (31 s.).  Hentet fra http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09592318.2014.982882?scroll=top&needAccess=true

Hobson, R. (2002). Imperialism at sea: naval strategic thought, the ideology of sea power and the Tirpitz plan. Boston: Brill, s. 154-177 (23 s.)

Hobson, R. (2008). RMA og transformation: en historisk-kritisk analyse av to sentrale begreper i nyere vestlig forsvarspolitikk (Oslo Files on Defence and Security 5/2008), s. 5-18 og 31-48 (30 sider). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/99827  

Kane, T. M., & Lonsdale, D. J. (2012). Understanding contemporary strategy. London: Routledge s. 67-86 og 239-57 (38 s.).  Finnes som også som e-bok: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=443927&site=ehost-live

Strachan, H. (2008). The lost meaning of strategy. I J. A. Maiolo & T. G. Mahnken (Red.), Strategic Studies: A Reader (s. 421-435) New York: Routledge (14 s.). Finnes også som e-bok: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=686282&site=ehost-live

 

Tema 4: Norske planleggingsmiljøer: Generalstaben, fellesoperasjoner, forsvarsomstilling 

Bjerga, K. I. (2011). Forsvarets operative ledelse i brennpunktet. I T. Heier (Red.), Nytt landskap - nytt forsvar: norsk militærmakt 1990-2010 (s. 132-160). Oslo: Abstrakt forlag (28 s.)

Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap - nytt forsvar: norsk militærmakt 1990-2010 (s. 164-205). Oslo: Abstrakt forlag (42 s.)

Kristiansen, T. (2008). Tysk trussel mot Norge?: forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940. Bergen: Fagbokforlaget, s.  294-310 (16 s.)

 

Tema 5: Folkerett (67 sider)

Hampson, F. J. (1992). Proportionality and Necessity in the Gulf Conflict. Proceedings of the Annual Meeting 86, 45-58.

Johansen, S. R., & Staib, J. T. (2009). Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 24-25, 30-31, 38-49, 127-130 og 163-178) (31 s.)

Schindler, D. (2003). International Humanitarian Law: Its Remarkable Development and its Persistent Violation. Journal of the History of International Law 5(2), 165-188. Hentet fra: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=12360805&site=ehost-live  (23 s.)

Schmitt, M. N. (2008). Asymmetrical warfare and international humanitarian law. Air Force Law Review, 62, 1-42. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mth&AN=35004257&site=ehost-live  (41 s.)

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Paper22Not requiredStudentene får to skriveøvelser i løpet av emnet. De består av to deloppgaver fra tidligere eksamener, som skal besvares av den enkelte; innlevering i uke 45og uke 46. Studentene får individuelle tilbakemeldinger fra emneansvarlig og andre med sensurerfaring fra FHS. Emneansvarlig vil ta opp allmenne aspekter ved besvarelsene i plenum.

I den såkalte «kritiske uken» (Tema 3 i uke 46) skal studentene vise evne til kritisk vurdering av moderne doktriners opphav og relevans for norske forhold. Til dette formål blir de under første samling delt inn i fire grupper som skal jobbe med case studier av den første Gulfkrigen, med utgangspunkt i pensum og anbefalt, valgfri tilleggslitteratur. Dette arbeidet veiledes av veiledere fra Fellesoperasjonsavdelingen ved FHS.

Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Paper
Antall arbeidskrav:2
Påkrevde arbeidskrav:2
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:Studentene får to skriveøvelser i løpet av emnet. De består av to deloppgaver fra tidligere eksamener, som skal besvares av den enkelte; innlevering i uke 45og uke 46. Studentene får individuelle tilbakemeldinger fra emneansvarlig og andre med sensurerfaring fra FHS. Emneansvarlig vil ta opp allmenne aspekter ved besvarelsene i plenum.

I den såkalte «kritiske uken» (Tema 3 i uke 46) skal studentene vise evne til kritisk vurdering av moderne doktriners opphav og relevans for norske forhold. Til dette formål blir de under første samling delt inn i fire grupper som skal jobbe med case studier av den første Gulfkrigen, med utgangspunkt i pensum og anbefalt, valgfri tilleggslitteratur. Dette arbeidet veiledes av veiledere fra Fellesoperasjonsavdelingen ved FHS.

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig eksamenIndividuell6TimerA-F100Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig eksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:6
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Rolf Hobson
Godkjent av: 
Dekan Kjell Inge Bjerga