Bachelor i ingeniørfag ved Krigsskolen

Studieprogram: 
Bachelor i ingeniørfag ved Krigsskolen
Studienivå: 
Syklus 1
Studiepoeng: 
185
Varighet: 
6 semester
Kull: 
2017
Studiemodeller: 
Studiemodell: 
Emne2017 Høst2018 Vår2018 Høst2019 Vår2019 Høst2020 Vår
KSI17201 Militær lederutvikling ingeniør
5105
KSI17202 Geomatikk og statistikk
15
KSI17204 Militær Anleggsteknikk
1530
KSI17206 Fordypning
25
BYFE1000 Matematikk 1000
10
BYPE1100 Fysikk og mekanikk
10
BYPE1201 Byggfaglig innføringsemne
10
BYPE1300 Energi, miljø og kjemi
10
BYPE2000 Matematikk 2000
10
BYTS1401 Byggeteknikk
10
BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering
10
BYTS2300 Konstruksjonslære
10
Studiemodell: 
Emne2017 Høst2018 Vår2018 Høst2019 Vår2019 Høst2020 Vår
KSI17201 Militær lederutvikling ingeniør
5105
KSI17202 Geomatikk og statistikk
15
KSI17205 Militær Geografi
1530
KSI17206 Fordypning
25
BYFE1000 Matematikk 1000
10
BYPE1100 Fysikk og mekanikk
10
BYPE1201 Byggfaglig innføringsemne
10
BYPE1300 Energi, miljø og kjemi
10
BYPE2000 Matematikk 2000
10
BYTS1401 Byggeteknikk
10
BYTS2100 Byggematerialer og betongdimensjonering
10
BYTS2300 Konstruksjonslære
10
Innledning: 

Kompetanse
Etter fullført Krigsskole skal offiseren være i stand til å føre en ingeniøravdeling i Hæren. Med å føre en slik avdeling mener Krigsskolen å ha ansvaret for alt i og rundt avdelingen, fra å lede den i strid, via dens kultur og verdier, til å beherske de teknologiske utfordringer en slik avdeling kan stå ovenfor. Offiseren skal forvalte Statens voldsmonopol. Han eller hun skal også beherske den militære profesjonens kjernekompetanse, tilstrekkelig til både å mestre første tjenestestilling, og til å utvikle kompetansen videre. En sterk profesjonsidentitet skal være utviklet. Profesjonens verdier skal ha blitt en integrert del av den enkeltes identitet og skal være en rettesnor i tjenesten. Utvikling av forståelse og verdier skal prioriteres i utdanningen.

Utvikling og danning av offiserens langsiktige potensiale skal under studiene på Krigsskolen veie tyngre enn forberedelser rettet spesifikt mot første stilling etter Krigsskolen. Neste anledning til tung fordypning i militær kjernekompetanse vil for noen være på militær master eller stabsskole (videregående offisersutdanning), noe som kan komme opptil 20 år etter Krigsskolen. Dette er ikke aktuelt for alle, og Krigsskolen er derfor det viktigste stedet for å tilegne seg verdier, kunnskap, forståelse og holdninger for hele karrieren. Krigsskolen gjennomføres tilstrekkelig tidlig i karrieren til at det er mulig å utvikle den enkelte kadett sin skikkethet som offiser og militær leder. Offisersutvikling er sentralt i studiet.

Studiets intensjon
Krigsskolens ingeniørlinje forsyner Forsvaret med troppssjefer og stabsoffiserer i teknologiske avdelinger og staber der beslutningsgrunnlag til operasjoner skal produseres. Offiserene får en bachelor i ingeniørfag kombinert med en offisersutdanning. Dette er en utdanning som sikrer Hæren og Forsvaret offiserer som er i stand til å ivareta et teknologisk forsvar med høy endringstakt og dynamikk, samtidig som de representerer et viktig mangfold i offiserskorpset. Utdanningen følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, samtidig som det tilfredsstiller minstekravene til Krigsskolens rammeplan. Utdanningen kombinerer et anerkjent sivilt sertifiseringsnivå med en offisersutdanning innenfor rammene av den militære profesjonen.

Faglighet og verdier
I løpet av studiet utvikles kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor mange ulike tverrfaglige emner. Hvert av disse emnene reflekterer dermed den sammensatte kunnskapen utøvelsen av den militære profesjonen baserer seg på. Krigsskolen har valgt tverrfaglige emner for at kadettene presenteres for kunnskap, ferdigheter og holdninger på en måte som gjør at de ser hvordan disse henger sammen. Studiet legger stor vekt på å vise hvordan den enkeltes holdninger og profesjonens verdier skal hjelpe offiseren til å gjøre det som er rett heller enn det som er behagelig. Ved uteksaminering fra Krigsskolen vil det gjenstå utviklingspotensial innenfor det faglige. Dette ivaretas av faglige kurs og erfaring fra tjeneste i avdeling. Å dyrke frem sunne verdier og karakterfasthet er sentralt i den dannelsesreisen Krigsskolen er. Ved uteksaminering skal Forsvarets verdigrunnlag være levendegjort og forankret i den enkelte offiser og både komme til uttrykk og videreutvikles i all videre tjeneste. Kravet til verdier er derfor absolutt.

Forventet læringsutbytte: 

Med graden bachelor i ingeniørfag kan offiserene:

Kunnskaper

  • utvikle et helhetlig systemperspektiv innen fagområdet bygg, med fordypning innen enten militær anleggsteknikk eller militær geografi
  • integrere grunnleggende kunnskap i matematikk, naturvitenskap og forvaltningsfag for å løse ingeniørfaglige problemstillinger
  • redegjøre for militærteknologiens historie og teknologiske utvikling, samt ingeniøroffiserens rolle i Forsvaret
  • oppdatere egen kunnskap gjennom innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget og den militære profesjon

Ferdigheter

  • anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
  • oppdatere egen ingeniørfaglig kompetanse som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid, og benytte informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser aktuelle problemstillinger
  • identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
  • anvende relevante metoder for oppdragsløsning, og utvikle sitt og andres lederskap for å kunne mestre og utnytte endrede forutsetninger og situasjoner

Generell kompetanse

  • ta stilling til etiske, miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde
  • formidle byggteknisk og militærfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
  • reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og tverrfaglige sammenhenger, og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
  • oppfylle sitt samfunnsansvar som offiser ved å bli en del av profesjonen og etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett.

Disse12 læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag oppnås gjennom grunnlagsfagene for ingeniørutdanning (HiOA/KS), og emnene MilGeo, MilAnlegg, Militær lederutvikling ingeniør og Fordypning.

Organisering og arbeidsmåter: 

Studiet kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser.

De første tre semestrene av studiet blir hovedsakelig gjennomført på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Emnene som avlegges ved HiOA er grunnleggende ingeniørfag, og inngår som fellesemner og programemner i studiet. Parallelt med studiene på HIOA tilbringer ingeniørkadetten en del tid på KS – dette for å ramme inn offisersutdanningen.

Emnet Militær lederutvikling ingeniør er et gjennomgående emne alle tre år. For kadetter som går ingeniørlinja vil hovedvekten av dette emnet komme etter det 3. semesteret. Emnet legger til rette for profesjonsforståelse, god treningskultur, tilbakemeldingskultur, læringsmetoder, personlig utvikling og refleksjon.

Når kadettene har opparbeidet et godt ingeniørfaglig nivå og blitt bedre kjent med seg selv som leder og de forventingene som stilles til dem, skal Krigsskolen presentere de nødvendige verktøyene som trengs for å virke både som kadett og offiser. I tillegg legges et metodisk grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Dette gjøres blant annet gjennom veilederkurs og et kurs hvor kadetten får konkrete tilbakemeldinger på egen lederatferd (mil 360). Oppdragsledelse bringer den personlige utviklingen et skritt videre og kadettene arbeider med rollen som ingeniøroffiser og troppssjef. Oppgavene utfordrer kadettenes lederskap, faglige kompetanse og personlige trygghet, samtidig som en ny språk- og kulturdimensjon setter svært høye krav til det å formidle fagstoff i lederrollen. Kadettene begynner med de tekniske spesialiseringsemnene som er unike for Krigsskolens ingeniørlinje og er spesielt utviklet for å gjøre kadettene i stand til virke som ingeniøroffiser. Kadettene spesialiserer seg i enten emnet Militær geografi eller emnet Militær anleggsteknikk.

Når verktøyene er på plass, skal kadettene bruke dem til å lære å lede operasjoner, bidra som fagoffiser i en stab og drifte avdelinger. Når kadettene har oppnådd generell offiserskompetanse og god ingeniørfaglig tyngde gjennom hoveddelen av studiet, skal de fordype seg i en aktuell faglig problemstilling gjennom bacheloroppgaven. Hensikten er å kombinere de faglige kunnskapene, evnen til å formulere seg og sette sin rolle i en større kontekst gjennom komplekse utfordringer. I denne perioden skal kadettene trene samvirke med andre avdelinger under føringsøvelsen. I tillegg skal de utvikle en historisk oversikt innen eget fordypningsområde gjennom en studietur til Europa.

Gjennom hele studiet jobber kadettene med egen utvikling, og ved endt studium skal hver av dem ha etablert en ledelsesfilosofi som utfordrer dem på hva det vil si å fungere i rollen som troppssjef eller stabsmedarbeider, og ta ansvar for å videreutvikle seg selv som offiser.